Unge fastleger og kommuner hyller fastlønn-prosjekt

FLESLAND, BERGEN (Dagens Medisin): For ett år siden ble det satt i gang et pilotprosjekt på Vestlandet, kalt ALIS-Vest. Ti kommuner har i løpet av det siste året fått statlig støtte til å ansette 15 fastleger i faste opplæringsstillinger for å bli spesialister i allmennmedisin.

Fredag var nær 150 leger, kommuneledere, politikere, forskere og andre helseaktører samlet til erfaringskonferanse i Bergen for å dele sine erfaringer med prosjektet. Også helseminister Bent Høie og legepresident Marit Hermansen lyttet til erfaringene som de unge fastlegene og kommunene har gjort seg i prosjektet. Fast lønn, kortere lister og god veiledning trekkes frem som viktige suksessfaktorer.

– Vi er utrolig godt fornøyd med ALIS Vest-prosjektet. Det er et godt tiltak for å få unge til å bli fastleger. Hvis det blir flere av disse stillingene vil rekrutteringen til allmennmedisin øke, sier Oda Strand, som er ansatt som ALIS i Odda kommune.

Barnesykdommer
Bergen kommune fikk hele 72 søkere da de lyste ut to stillinger i 2017, og Erlend Brunborg var en av dem som kom gjennom nåløyet. Selv om han tjener mindre enn kolleger som er selvstendig næringsdrivende, vektlegger han trygghet og kontinuerlig veiledning mer.

I løpet av det første leveåret til ALIS Vest har det også vært barnesykdommer. Noen kommuner ikke har tatt høyde for at de ferske ALIS-legene bruker lenger tid enn sine mer erfarne kolleger.

– Det har vært mange oppstartsproblemer, der enkelte av oss har kommet til kontor uten veileder, pasientlister eller fungerende utstyr. Derfor har også enkelte leger slutter, fortalte Sandra Langedal, ALIS ved Kystlegane legekontor i Bømlo.

Fra hengemyr til stabilitet
Til tross for barnesykdommene, er gjennomgangstonen at både de unge fastlegene og kommunelederne er fornøyde med ordningen. Tjenesteleder Marit Dagestad og kommuneoverlege Steinar Jacobsen beskriver situasjonen i Odda før ALIS-ordningen som en «hengemyr» med evige vikarstafetter hvor innbyggerne i realiteten sto uten et fastlegetilbud.

– Men så kom ALIS med overflod av gode søkere til to stillinger. Det gjorde at vi opprettet to ekstra ALIS utenfor prosjektet. Nå har vi hatt ett år med full legebemanning og stabilitet. Det er et godt fagmiljø, bedre ressursutnytting, bedre pasienttilbud og bedre tilfredshet, sier Jacobsen.

Kommuneoverlege Rolf Martin Tande i Masfjorden kommune regnes som ALIS-prosjekts «far».

– Vi hadde aldri trodd vi fikk et slikt bursdagsselskap på ett års dagen, sier Tande.

Etterlyste 10 millioner
Han mener fastlønn-prosjektet er én av løsningene på fastlegekrisen.

– Det er like viktig med gode utdanningsløp i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten, og det bør være naturlig at dette organiseres og finansieres av det offentlige, og ikke er opp til den enkelte lege å ordne selv, sier Tande til Dagens Medisin.

Men da må det per penger på plass. I 2016 fikk prosjektet 15 millioner kroner fordelt på tre år. De neste to årene trenger prosjektet ytterligere 10 millioner kroner. Fra salen spurte kommunelegen fra Masfjorden helseministeren om disse pengene kommer.

Venter på søknader
Etatsdirektør Brita Øygard i Bergen lurte på om det er aktuelt for helseministeren å utvide ordningen til andre landsdeler.

– Det jobbes godt med ALIS-prosjekt i nord, og jeg venter på en søknad derfra. Det er viktig med en god lokal forankring ved utbredelse for å oppnå gode resultater, sier Høie.

Han forsikret salen om at han arbeider for å styrke fastlegeordningen. Gjennom trepartssamarbeidet jobber Helsedepartementet, KS og Legeforeningen med å se på hvilke oppgaver som legene kan slutte å gjøre, blant annet vil Høie løse attestbyrden. Samtidig advarer han mot «raske løsninger».

Advarer mot raske løsninger
– Vi er nødt til å satse på fastlegene, og jeg lover at vi skal rydde kampesteiner av veien. Noen kan vi fjerne ganske raskt, mens andre tar lenger tid å flytte. Vi er i gang, men endringer i en så viktig ordning må skje gjennomtenkt og i nært samarbeid med Legeforeningen og KS. Vi trenger en robust, men fleksibel ordning og vi kan ikke løse problemene med én modell. Noen av enkeltforslagene som har kommet vil forsterke problemene, sier Høie, som blant annet advarer mot å kutte i listelengde før rekrutteringen er bedre.

Han tror hovedmodellen i fremtiden fortsatt vil være at fastleger er selvstendig næringsdrivende.

– Men jeg er opptatt av å ta skalaen i bruk, og det er stort potensiale også innenfor dagens modell for kommuner som ønsker å utnytte mulighetene som er der.

Legeforeninger: Store forventninger
Legepresident Marit Hermansen roser arbeidet med ALIS Vest, samtidig som hun ønsker seg en modell for ALIS næring for leger som vil drive egen virksomhet. I likhet med Høie vektlegger hun trepartssamarbeidet, men ønsker seg høyere tempo enn det helseministeren skisserer.

– Vi kan ikke vente til 2020. Det må komme tiltak nå. Jeg er ikke enig med helseministeren i at vi må rekruttere først og stabilisere etterpå. Det ene bygger opp under det andre, og må gjøres samtidig, sier Hermansen.

– Vi har store forventninger til hvordan kampesteinene skal fjernes, og det må komme noe konkret på bordet i årets statsbudsjett, sier hun.

Også styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, etterlyser friske midler til fastlegeordningen.