Praksisens betydning for tverrfaglighet

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Peter Øverlie, avtroppende styremedlem i Norsk Sykepleierforbund Student og traineesykepleier ved Haukeland universitetssjukehus

SYKEPLEIERSTUDIET ER basert på 50 prosents praksis. Vi skal innom sykehjem, hjemmesykepleie, medisinsk og kirurgisk avdeling, psykiatri og en periode med diverse, avhengig av hvor man studerer.

Praksisperiodene er der sykepleierstudentene får «knagger» til å henge teorien på. Der de får utforsket hvordan prosedyrer gjennomføres på et ekte menneske, hvordan ekte mennesker reagerer når man tar frem hematurikateteret og sier «du vil nok kjenne litt». Er de heldige, får de også oppleve de mer krevende situasjonene som helsepersonell står i. Det være seg mors, pårørendes – eller vanskelige etiske problemstillinger.

SAMSPILLET. Likevel er det tverrfaglige samarbeidet noe av det viktigste de lærer, til tross for at det ikke dokumentert som konkrete læringsmål.

Som sykepleierstudent lærer en svært lite om hva de andre profesjonene kan bidra med. Vi vet at legen gjør det overordnede medisinske og at fysioterapeuter kan hjelpe med mobilisering, men hva er en ergoterapeut for noe? Eller en vernepleier? Når kaller man inn en prest?

Samarbeidet som en sykepleierstudent får oppleve i praksis, er uvurderlig, men utbyttet avhenger av hvor mye studenten blir inkludert.

ANSVAR – OG GRENSER. I 2016 deltok NSF Students styre under grunnutdanningskonferansen til Norsk medisinstudentforening (Nmf), der vi fikk diskutere med den nye generasjonens legestudenter om tverrfaglig samarbeid. De fleste kunne meddele at de ikke hadde snøring på hva en sykepleier egentlig var, men de hadde hørt at «det mest taktiske du kan gjøre, er å bli venner med sykepleierne på avdelingen». Det ble foreslått en ny type praksis der legestudenten kunne skygge en sykepleier en dag eller to tidlig i studieforløpet for å få en forståelse for arbeidsmengde og ansvarsområder.

For hvor ligger sykepleiers ansvar og hvor går grensen for legen? For min del ble hele min verden endret da jeg fikk vite at den somatiske diagnosen til en pasient ikke definerer omsorgsnivået i kommunen. Altså har ikke legen særlig mye vedkommende skulle ha sagt om hvorvidt pasienten får sykehjemsplass eller hjemmesykepleie. Derimot er sykepleier ansvarlig for å skrive en god funksjonsbeskrivelse av pasienten – for å gi en indikasjon på hva pasienten klarer selv.

PROFESJONSVERDIEN. Men helsetjenestene fungerer ikke uten hverandre: Vi trenger legen til å kunne diagnostisere, behandle og ordinere, vi trenger sykepleieres observasjoner og intervensjoner, vi trenger fysioterapeutens rehabiliterende trening – og vi trenger ergoterapeutens tilrettelegging. Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TVEPS) ved Universitetet i Bergen har til og med vist at vi trenger designere og arkitekter.

Gjennomgående tverrfaglighet finner man i en god praksisperiode. Så neste gang du har tilgang på en student – vis frem hva du jobber med. Vis din profesjonsverdi og lær bort alt du får tid til! Dette gir praksisen en egen verdi.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2018