Høy andel postdoktorer ved OUS uten fast jobb

Tirsdag ble prosjektrapporten «Fast ansettelse som hovedregel. Beste praksis i norske forskningsinstitutter» lagt frem i Forskerforbundets lokaler.

Rapporten redegjør for omfanget av faste og midlertidige ansettelser ved Folkehelseinstituttet og ved Oslo universitetssykehus – og gir eksempler på forskningsinstitusjoner som har liten andel midlertidig ansatte.

Ifølge rapporten er én av tre blant kjerne-forskningspersonalet ved Oslo universitetssykehus (OUS) midlertid ansatt. OUS har 287 postdoktorer, og 20 prosent av dem har enten fast stilling som postdok eller annen fast stilling ved OUS.

Ved Folkehelseinstituttet (FHI) er andelen midlertid ansatte blant kjerne-forskningspersonalet på cirka 17 prosent. Én av i alt 27 postdoktorer er i fast stilling.

Det understrekes i rapporten at det er noe usikkerhet forbundet med tallene. For eksempel har noen av postdoktorene i tillegg en annen fast stilling.

Ikke overrasket
Linda Møllersen er klinikktillitsvalgt i Forskerforbundet ved Klinikk for laboratoriemedisin, OUS Rikshospitalet og har vært med i prosjektgruppen for rapporten. Hun er ikke overrasket over omfanget av midlertidig ansatte.

– Vi har vært kjent med problematikken en stund. En postdoktorstilling kan vare opp til tre til fire år, og da slår regelen inn om krav til fast ansettelse ved en eventuell forlengelse. Som regel får man ikke forlengelse. Dette er i strid med at postdoktorstillingen skal være en rekrutteringsstilling, sier Linda Møllersen til Dagens Medisin.

Hun legger til:

– En postdoktor får ofte en midlertidig stilling for ett år eller to, og står da uten jobb eller rettighet til fast jobb når de eksterne forskningsmidlene tar slutt.  Og det er ingen plan for hva som skjer med dem når de er ferdig. OUS prøver å sikre at ikke flere havner i samme situasjon forsøker så godt de kan å finne annet arbeid til de som blir overtallige – men mange av dem som får tilbud om fast jobb etterpå er ofte overkvalifisert for den stillingen de får.

– Men OUS følger jo lovverket?

– Ja, men som postdoktor får man en midlertidig stilling for ett el to år, og postdoktor er jo ment å være en rekrutteringsstilling til fast jobb. Jeg mener vi kanskje bør diskutere hvor hensiktsmessig postdoktor-stillingen er, svarer Møllersen. 

– Hvordan tenker du at utfordringene kan løses?

– Det bør ikke ansettes postdoktorer uten at det legges en langsiktig karriereplan for hva som skjer når vedkommende er ferdig. I dag er det ikke noe pålegg fra ledelsen om at det skal foreligge en slik plan.

Rekrutteringsstilling
Forskerforbundet har en klar holdning: Postdoktor skal være en reell rekrutteringsstilling med mål om kvalifisering til professor. Forbundet jobber blant annet for at tilsettingsperioden som postdoktor skal utgjøre minst tre år med ren forskning.

Ifølge et arbeidsnotat fra NIFU i 2015, hadde bare 14 prosent oppnådd professorstilling åtte år etter endt postdoktorperiode, og 40 prosent hadde forlatt utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Ekstern finansering
Rapporten omfatter også intervjuer av ledere ved OUS, FHI og Forskerforbundet. Assisterende forskningsdirektør Lillian Kramer Johansen ved OUS svarer slik på spørsmålet om midlertidighetsgraden ved OUS er akseptabel:

– Så lenge vi fortløpende følger opp rettighetene til hver enkelt ansatt, så er dette akseptabelt. Det er ikke en ønskelig situasjon, men gitt et finansieringsregime utenfor vår kontroll som forutsetter kortvarig ekstern finansiering, med høy grad av spesialisering og konkurranse, så er det en konsekvens som vi forsøker å håndtere etter beste evne. Vi legger derfor også stor vekt på karriereveiledning, uttaler Kramer Johansen i intervjuet i rapporten.

Felles eierskap
Leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad mener omfanget av midlertidighet ved OUS som fremgår av rapporten er veldig høyt – sammenlignet med arbeidslivet for øvrig.

– Tallene bekrefter mange andre undersøkelser. Likevel tror jeg ikke midlertidighet i sykehussektoren har vært kartlagt så grundig før, så dette er på en måte et pionérarbeid, uttaler Aaslestad i intervjuet.

Han påpeker viktigheten av at partene finner løsninger lokalt.

– Ledelse og tillitsvalgte må etablere eierskap til prosessen.

Utreder og ekstern konsulent, Jens Plathe, har vært opptatt av at rapporten ikke skal bli en elendighetsbeskrivelse.

– Dette skal være et verktøy til bruk for ledelse og tillitsvalgte, sa Plathe under fremleggelsen av rapporten.

«Ikke uttalt policy»
Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, kommenterer blant annet dette i rapporten:

– Jeg har lenge ment at det er ting vi kan lære av instituttsektoren, der mange ansetter fast, men med krav om at man bidrar til å skaffe midler. Deler av Folkehelseinstituttet har fungert på denne måten, men det har ikke vært en uttalt policy.

Hun mener at ledelsen og de ansatte har felles interesser i å ha lav midlertidighetsgrad.

– Jeg har sagt i flere sammenhenger at det er viktig at vi tar den risikoen som det er å ansette i fast stilling selv om finansieringen er kortsiktig, både fordi det skaper trygghet for den enkelte og fordi det bidrar til å skape framtidig finansiering, uttaler FHI-direktøren i rapporten.

Rapporten er utarbeidet av Jens Plahte, Plahte Research & Consulting. Oppdragsgivere for prosjektet er Forskerforbundets lokallag ved Oslo universitetssykehus og ved Folkehelseinstituttet (FHI) og er finansiert gjennom prosjektmidler fra Forskerforbundet.

Plathe har fra og med juni i år et seks måneders engasjement i FHI.

Tallene over postdoktorer med fast ansettelse ved OUS er korrigert 24.8.