Behov for å rydde i argumentasjonen

Innlegg: Øyvind Sæbø, pensjonist. Tidligere forhandlingssjef i Legeforeningen og prosjektdirektør i Helsedirektoratet

DET ER NEPPE noen tvil om at primærlegetjenesten må styrkes. Fastlegene bør få tydeliggjort sitt oppdrag, og arbeidsbelastningen bør reduseres. Muligens bør listelengden kortes ned. Det har skjedd for lite med fastlegeordningen siden innføringen i 2001.

Debatten om krisen i fastlegeordningen kjennetegnes dessverre av en rotete og ganske usammenhengende argumentasjon. Noe av den utarter til rene konspirasjonsteorier.

LIDELSENE. Nedenfor følger et utdrag av et blogginnlegg i Dagens Medisin, skrevet av Torgeir Bruun Wyller i Helsetjenesteaksjonen:

«De samme helsebyråkratene som tar fra fastlegene herredømmet over egen arbeidshverdag og lar dem få delegert stadig nye oppgaver de ikke har bedt om, tror på myten om de dyre sykehussengene, de tror på økonomiske kvasi-markedsmekanismer for å styre faglige spørsmål, og de har de samme våte drømmene om det sengeløse sykehus. Dette lider pasientene under, det lider de ansatte i sykehusene under, det lider primærhelsetjenesten under, og det lider fastlegene under».

KONSTRUKTIVT? Ingen kan tro at dette er en invitasjon til konstruktive prosesser og/eller forhandlinger.

Bruddet i forhandlingene om Normaltariffen sto på en forskjell mellom krav og tilbud på 180 millioner kroner. Hva ville ha skjedd hvis kravet var blitt innfridd? Ville debatten ha stilnet, og ville alle ha blitt enige om å avvente evalueringen 2019?

Neppe. Legeforeningen har et stort ansvar for å rydde opp i flommen av krav, kritikk og utspill.

FLOM AV KRAV. Vi hører og registrerer følgende krav og kritikk:
• For lange arbeidsdager.
• For lange pasientlister.
• For dårlig rekruttering.
• Mangelfull forståelse i stat og kommune.
• Helsebyråkrater som forleder politisk ledelse og befolkningen for øvrig.
• Sosiale rettigheter utilstrekkelig utviklet.
• Fagligheten er truet. Profesjonell autonomi er under press.
• Finansieringsordningen er ikke god nok. Kortere lister uten inntektsreduksjon.
• Etablering som fastlege med mindre økonomisk risiko.
• Krisebegrepet anvendes i svært mange sammenhenger og uten konkrete referanser.

Listen er neppe utfyllende.

MODELLEN. Samtidig kreves det at næringsdrift skal være hovedregelen.

Vi må ikke glemme at finansieringsmodellen er forhandlingsbasert og koblet opp mot inntektspolitiske og inntektsøkonomiske rammer. Det gir noen klare begrensninger på partenes handlefrihet uten at denne modellen settes til side. Så langt ser det ikke ut til at debatten har tatt høyde for disse faktaene.

Vi får håpe at evalueringen tar disse momentene opp til seriøs vurdering. Alle vil tjene på et seriøst og kunnskapsbasert grunnlag for fremtidens løsninger i primærlegetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter