Kreftlege: – Beslutningsforum vil falle av lasset

Dette sier Christian Kersten, overlege ved kreftavdelingen på Sørlandet Sykehus.

– Vi skal ikke tilbake til 1980-tallet, hvor vi hadde få evidensbaserte retningslinjer og ikke så god overordnet prioritering, som var tilgjengelig for en offentlig debatt. Jeg heier på retningslinjer og overordnet prioritering. Men det må ikke ødelegge for persontilpasset medisin, sier Kersten.

«Komplisert og sendrektig»
Han trekker frem at man for noen pasienter aldri ville kunne få retningslinjer med behandling som er godkjent av Beslutningsforum, fordi pasientgruppene blir mindre og mindre.

– Jeg forstår at vi må ha et slags Beslutningsforum, men for små undergrupper, som krever litt andre analyser og forståelse av individets biologi, så må vi få velge selv eller med en annen, gjerne digitalisert form, for beslutningsstøtte.

– Slik det er i dag, blir det for overordnet, komplisert og sendrektig. Da blir det gjerne slik at det er enklest for legene ikke å drive persontilpasset medisin, men bare å behandle etter retningslinjene. Da risikerer vi at retningslinjene blir en hvilepute for legen og lederne, sier Kersten.
Les mer: Beslutningsforums leder Stig Slørdahl: – Beslutningsforum utvikler seg kontinuerlig.

Kersten forteller at han har opplevd å få kritikk fordi han har bestilt biomarkører utenom retningslinjene - for å tilpasse behandlingen best mulig.

– Det kreves nye systemer for å analysere og lagre alle dataene som nå kommer på stadig mindre tumorgrupper – og her antar jeg at Beslutningsforum kommer til å falle helt av, skyter han inn.

– Går i søpla
Persontilpasset medisin betyr også et stadig økende antall markører som onkologene må forholde seg til.

Kersten forutsetter at det kommer datasystemer som gir mulighet til å lagre disse markørene på en oversiktlig måte.

– I dag er det helt uoversiktlig. Hver lege tar frem sitt A4-ark og prøver å finne frem i et kvarter eller mer, om hva som er bestilt og ikke bestilt – og hvilke svar vi har fått. Vi scroller 20–30 journalnotater. Så kastes arket i søpla etterpå. Neste lege gjør det samme. Da kan vi ikke snakke om «presisjon», sier han.

– Vi trenger mer informasjon for hver pasient, og å få den presentert på en enklere måte slik at vi også kan få diskutert det på møtene for multidisiplinære team. Disse MDT-møtene er ofte preget av at man sier at «vi har ikke den og den informasjonen» – og da mener jeg helt enkle og grunnleggende markører.

– Tas det beslutninger på mangelfullt grunnlag?

 – Ja, for eksempel har vi ofte ikke status for mikrosatelitt-instabilitet – MSI-status. Poenget mitt er at vi har for få onkologer, og de må bruke mye av tiden på å finne frem den samme informasjonen på nytt og på nytt. Det er helt håpløst lite effektivt å jobbe slik. I stedet for å se til pasientene, leter vi etter informasjon. Så vi må også satse på smarte IT-løsninger; om vi ønsker å nyttiggjøre oss av den biologiske kunnskapen som kommer. Ellers blir behandling etter moderne kunnskap avhengig av den legen du møter – på tross av eller på grunn av– nasjonale retningslinjer.