Én av tre single, mannlige ansatte drikker for mye

3.571 ansatte i norske virksomheter svarte i studien på et spørreskjema utarbeidet av WHO.

Skjemaet er laget for å finne såkalte "risky drinkers", det vil si personer som står i fare for å få problemer, for eksempel med økonomi, helse, jobben eller sosialt liv.

11 prosent av arbeidstakerne var i det WHO har definert som faresonen.

– Dette er nokså mye sammenlignet med lignende studier utført i andre land, sier førsteforfatter og stipendiat i helsevitenskap Mikkel Magnus Thørrisen ved OsloMet.

Barnløs og ugift
Studien er publisert i BMC Public Health.

Risikabel drikking var assosiert med å være mann, ung, barnløs og ugift.

– Aller mest vanlig var risikabel drikking blant menn uten barn – våre data viser at hele 33,5 prosent av dem er i faresonen, sier Thørrisen.

31,4 prosent av menn som bodde alene og 26,5 prosent av menn under 39 år har et drikkemønster som blir vurdert som risikabelt.

Få slike studier
– Vi har få tilsvarende studier som har sett på omfanget av alkoholrelaterte problemer i arbeidslivet, sier Thørrisen.

Spørreskjemaet fra WHO favner bredere enn det vanlige spørsmålet om antall enheter i uka.

– Audit-verktøyet måler hvor ofte du drikker, hvor mye du drikker når du først drikker, og spør også om eventuelle skadevirkninger, sier Thørrisen.

Studie-vaner?
Studier blant studenter viser langt høyere risiko enn blant arbeidstakere.

– Kan det hende at det er vanskelig for disse unge, ugifte mennene å legge av seg vanen fra studenttiden?

– Ja, det kan godt være. Generelt er det også slik at menn drikker mer enn kvinner, og det kommer tydelig fram i denne studien. Det kan også ha med bedriftskultur å gjøre, i noen bedrifter er det ofte lønningspils og øl etter jobben.

Bevisstgjøring kan hjelpe
De aller fleste av de i studien som drakk for mye, havnet i den laveste risikosonen.

– Dette er en god nyhet. De aller fleste er langt unna å være alkoholmisbrukere, og dette tyder på at bevisstgjøring rundt alkoholvaner kan være et godt nok tiltak. Dette kan for eksempel bedriftshelsetjenesten gjøre, og bedriftene selv kan også jobbe med alkoholkultur, sier Thørrisen.

Han understreker at det er viktig å nå denne gruppen.

– Vi har i tidligere studier vist at såkalt binge-drikking går ut over produktiviteten på jobb. Skadelig alkoholbruk er en stor risikofaktor for dårlig helse, både globalt og på individuelt nivå, sier Thørrisen.

Ser på tiltak i arbeidslivet
Studien er en del av det nasjonale WIRUS-prosjektet (Workplace Interventions preventing Risky Use of alcohol and Sick leave).

Prosjektet ser på hvilke intervensjoner som kan hjelpe yrkesaktive å kutte ned på alkoholforbruket. Det er finansiert av Helsedirektoratet og Norges forskningsråd, utføres av Universitetet i Stavanger med samarbeidspartnere og ledes av professor Randi Wågø Aas.