"Det er legitimt med lønnskamp. Men mer penger til dem som allerede er fastleger møter ikke de største utfordringene med ordningen," skriver Høie. Foto: Arkiv

Høie mener høyere lønn har liten effekt

I et debattinnlegg i Dagens Medisin sier helseministeren at mer penger i årets oppgjør ikke gir flere leger. – Kan virke provoserende på de fastlegene som jobber kvelder og står på, sier legepresident Marit Hermansen.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Bent Høie skriver i debattinnlegget at pengene i dette oppgjøret ikke gir flere leger eller økt rekruttering.

"De gir dagens fastleger høyere inntekt. Det er legitimt med lønnskamp. Men mer penger til dem som allerede er fastleger møter ikke de største utfordringene med ordningen," skriver Høie.

Lønnskamp?
Dagens Medisin har tidligere skrevet at Legeforeningen brøt forhandlingene om normaltariffen 25. juni.
– Er det lønnskamp dere driver med, Marit Hermansen?

– Det blir for lettvint av Høie å kalle det det. Helsepolitikerne på Stortinget, Helsedirektoratet og kommunene mener det må mer ressurser til fastlegeordningen. Vi var tydelige på at normtallet, antall pasienter på listen, måtte ned. Dessuten er det et betydelig etterslep – flere oppgaver har ført til lengre arbeidsdager for fastlegene, det har de ikke blitt kompensert for, sier Hermansen, president i Legeforeningen.

– Provoserende
Hun tror Høies innlegg kan virke provoserende på fastlegene.

– Jeg opplever at de som jobber kvelder og står på hardt i jobben sin ikke opplever diskusjonen rundt normaltariffen som en lønnskamp. For dem kan dette virke provoserende, sier Hermansen.

– Men har Høie rett når han sier at det ikke blir flere fastleger av å øke lønna?

– Det er rikelig med leger i Norge. Dersom man putter inn nok ressurser, så vil legene søke seg til fastlegeyrket. Det må være attraktivt å bli fastlege! Det betyr at fastlegene må få inntekt som står i forhold til de oppgavene de utfører, det gjør de ikke i dag, sier Hermansen.

Færre på lista
Hun tror mange fastleger ville redusert antall pasienter på listen dersom inntekten hadde gått opp.

– Med færre pasienter kunne fastlegene fått en mer normal arbeidsbelastning, sier hun.

Den nye normaltariffen ble fastsatt 1. juli, og Tor Magne Johnsen i Trønderopprøret uttrykte nylig skuffelse over innholdet.

Lenge til 2020
Høie skriver at det skal legges fram en handlingsplan i 2020.

– Det er lenge til. Vi må avlaste de som har 60 timers arbeidsuke, og det må gjøres nå, for å sikre at legene blir i yrket. I påvente av alle disse utredningene gir fastlegene opp, sier Hermansen.

– Tror du Høie ikke har tatt innover seg alvoret?

– Han har selv sagt at han kom for sent på banen. Da er det iallfall viktig at han har god fart. Jeg er redd for at han forregner seg når han tror det holder å komme med en plan i 2020, sier Hermansen.

På vegne av Høie
Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, kommenterer debattinnlegget på vegne av Bent Høie.

– Mener dere at fastlegene driver med lønnskamp her, og at de er for opptatt av penger?

– Vi er enige med Legeforeningen i at det er utfordringer, og at de må tas på alvor. Nå har vi gitt et tilbud om 100 millioner kroner på toppen av lønnsveksten. Men disse pengene vil ikke bøte på de største utfordringene, det må mer langsiktige tiltak til, sier Bjerke til Dagens Medisin.

Provoserende?
Hun viser til evalueringen og utredningsarbeidet som skal gjøres.

– Kan det virke provoserende på slitne fastleger når dere viser til et arbeid som skal stå ferdig i 2020?

– Evalueringen skal være ferdig 1. september 2019, det er KS, Legeforeningen og regjeringen blitt enige om. En handlingsplan våren 2020 er en forholdsvis rask oppfølging av evalueringen, sier Bjerke.

Kortsiktige tiltak
Hun tilføyer at hun hadde forstått frustrasjonen bedre dersom handlingsplanen var det eneste tiltaket som gjennomføres.

– Men vi har også etablert kortsiktige tiltak, som rekrutteringstilskuddet kommunene får for at fastleger skal kunne starte med tomme lister, og egne tilskudd til utdanningsstillinger, sier hun.

– Vil det bli gjort noe med normtallet før 2020?

– Det skal vi vurdere i utredningsarbeidet, og kanskje kan det være mulig å gjøre noe med det tidligere, sier hun.

Powered by Labrador CMS