– Myndighetene har ikke tatt alvoret innover seg og innsett at det er fastlegekrise

Legeforeningen og staten brøt forhandlingene om normaltariffen 25. juni, og etter det har det ikke vært noen videre samtaler mellom partene.

Staten har tilbudt legene 2,8 prosent i lønnsvekst/økt ramme samt ekstraordinære midler på 100 millioner kroner til fastlegeordningen.

Legeforeningen krever 280 millioner som første ledd i en økonomisk opptrappingsplan.

Dersom det ikke blir videre samtaler og forhandlinger, vil staten ensidig fastsette normaltariffen mandag 2. juli.

Langt unna kravet
Opprinnelig krevde Legeforeningen et ekstraordinært tilskudd som lå langt unna de 100 millionene staten nå tilbyr. Legeforeningens siste krav var 280 millioner kroner.

Hvor mye høyere beløpet opprinnelig var, vil ikke Legeforeningen opplyse om på dette tidspunkt.

– Vi opplever at myndighetene fremdeles ikke ser alvoret i situasjonen, at fastlegeordningen er i en krise, sier leder av Allmennlegeforeningen (AF), Tom Ole Øren til Dagens Medisin.

Han sitter i tariffutvalget, som ledes av legepresident Marit Hermansen.

Overfor Dagens Medisin uttalte legepresident Marit Hermansen at hun ikke kan utelukket aksjoner. Øren vil ikke si noe om hva slags aksjoner det eventuelt er snakk om.

– Dette er noe som diskuteres fortløpende, sier Øren.

Ikke tilstrekkelig
I midten av mai overrakte Legeforeningen sine krav til staten, med prosentvis økning av rammen og krav til endring av takster.

– I år har Legeforeningen brukt mye krefter på å få tilført ekstraordinære midler for å redde fastlegeordningen, noe som avtalespesialistene også har gitt sin tilslutning til.

– Hva skal de ekstraordinære midlene brukes til?

– I første omgang er de tenkt brukt til å øke basistilskuddet, primært til yngre leger. Dette vil komme leger med korte lister og leger i distrikt spesielt til gode. Dette er midler som kan bidra til å beholde fastlegene og til å sikre rekrutteringen – men er likevel langt fra tilstrekkelig, sier Øren.

– Penger alene vil jo ikke bøte på at fastlegene har for lange arbeidsdager og for mye å gjøre?

– Nei, det trengs flere fastlegehjemler. Vi ser at enkelte kommuner i tiltagende grad innser alvoret. Det å ha en fastlege er en juridisk rettighet for innbyggerne, og det er kommunenes ansvar å sikre dette, svarer Øren og tilføyer:

– Det koster ikke så mye for kommunene å opprette null-hjemler, det vil si fastlegestillinger hvor legen starter med en tom pasientliste. Dette er imidlertid kostbart for legene, som fra dag én har samme utgifter som kolleger med mange pasienter på listen. Allmennlegeforeningen har derfor foreslått at fastleger som starter med null-liste skal få et grunntilskudd tilsvarende et basistilskudd som om de hadde 500 pasienter på listen sin.

Flere uten fastlege
Fastlege-lederen mener det bør komme en markert større pott i statsbudsjettet for 2019.

– Dersom det ikke gjør det, frykter vi at fastlegeordningen kollapser. Vi ser allerede at fastlegemangelen flere steder i Norge, for eksempel i Harstad og Gjøvik, fører til at stadig flere innbyggere står helt uten fastlege. Fastlegene har strukket seg langt, og det er ikke mer å hente med tanke på innsparing og effektivisering ved det enkelte legekontor. Dette er ikke en ordinær lønnskamp, men en kamp for å redde fastlegeordningen i fremtiden – og vi mener at både staten og kommunene må bidra enda mer, poengterer Øren.

Han legger til:

– Vi er ikke uenig med departementet i at det tar tid å evaluere fastlegeordningen. Men vi kan ikke vente til 2020 med alle tiltak for å sikre ordningen. Det trengs handlekraft og strakstiltak allerede nå.