Juss skapte kluss
Dersom helseministeren sørger for at sykehusene innfrir oppdraget, kan Stortinget fjerne noen overflødige pasientrettigheter.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Per Arne Holman, utdannet helseøkonom og arbeider som analyse- og kvalitetssjef i spesialisthelsetjenesten
PÅSTANDER OM at dagens lov har gitt flere uønskede vridningseffekter på sykehusenes ventelister, ble gransket av Helsedirektoratet i 2016 og 2017. Påstandene ble bekreftet. Det har vært en diskusjon, mellom helseminister Bent Høie (H) og professor Ole Fritjof Norheim om pasientrettighetsloven gir «retten til å komme innenfor sykehusets porter innen en gitt frist» eller om rettighetene strekker seg lenger. Inkluderer begrepet «nødvendig helsehjelp» et visst omfang og kvalitet?
Helseministeren svarer at loven kan være vanskelig å forstå og har bedt Helsedirektoratet vurdere om pasientenes rettigheter kan reguleres på en enklere og mer forståelig måte – uten at de svekkes. Dagens lov og forskrift gir flere detaljerte rettigheter, blant annet til ulike helsehjelpstyper, særlig «utredning av en uavklart tilstand» eller «behandling av en avklart tilstand» innen nærmere fastsatte frister til planlegging av første kontakt og frist til helsehjelpen må starte. Ulike tolkninger av reglene for når ventetiden slutter, har medført usikkerhet om hvor lang ventetiden egentlig er.
Helsedirektoratets utredning leveres HOD første uke i juli. Fordi pasientrettighetene også handler om prioritering, vil det oppstå dilemma når man skal identifisere politikktiltak som gir en bedre modell.
MÅ SES I SAMMENHENG. Jeg har tidligere hevdet at pasientrettighetene ikke nødvendigvis blir bedre om rettighetene blir flere, og mer detaljert. I stedet for flere juridiske reguleringer i lov og forskrift bør helsetjenesten utvikles gjennom aktiv eierstyring. Med eksisterende målinger kan eierne og myndighetene observere hvordan helsetjenestene leveres til pasientene. Dagen juss fokuserer på starttidspunktet. Jeg mener hele henvisningsforløpet må ses i sammenheng; når og hvordan henvisingen ble vurdert, ble timeinnkallingen sendt straks, tidspunktet for første kontakt, forsinkelser underveis, tid til prosedyrer, hvor mange og lange pasientmøtene er, variasjon mellom ulike tilstander på tvers av sykehus og regioner.
Pakkeforløpene for kreftpasienter er organisert på denne måten. De fungerer rimelig godt, med mange målepunkter underveis.
FJERNE ELLER BEVARE RETTIGHETER? Sykehusets tidagersfrist til å vurdere henvisningen, bør bevares sammen med forventningen om å gi en timeinnkalling sammen med svar på henvisningen. Fjern skille mellom rett til utredning eller behandling. Ventetiden bør måles ved første pasientmøte. Av de 1.388.983 henviste i 2017, var det trolig få klager på fristene. Selv om ventetiden og fristbruddene går opp i skrivende stund, har den gått ned og er lav for alvorlige tilstander. For ø-hjelp er det ingen ventetid. To–tre prosent opplever fristbrudd, ti prosent utsettes for forsinkelser underveis.
Fristbruddordningen hjelper ikke forsinkelsene underveis. Av 20.866 fristbrudd ble kun 8.880 meldt Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). 5.983 av disse mottok et alternativt tilbud. 99,6 prosent valgte å vente på behandling der de ble henvist. Frist til start helsehjelp er ikke viktig, dersom man straks får viten når avtalen er. Pasientenes muligheter for å bytte sykehus i ventetiden, og underveis i hele behandlingsforløpet, kan styrkes gjennom tilbud fra eier. Retten finnes allerede. Mange pasienter kan trenge hjelp til å komme i kontakt med sitt sykehus om timeavtaler. Andre trenger hjelp til å bytte til et annet sykehus hvor ventetiden er kortere eller kvaliteten bedre.
Det er mindre fristende å fjerne pasientrettigheter når ventetiden og fristbruddene øker. Men hva om fristbruddordningen er en del av årsaken? Flere har hevdet at fristbruddordningen kunne medføre at pasientene ble innkalt tidligere til en ekstra konsultasjon, og at forløpet dermed blir lenger. Fra siste «regionale fristbruddforum» hører jeg forløpene har flere episoder i forløp som varer lenger.
FJERN FRISTBRUDDORDNINGEN! Mitt budskap til helseministeren, og ikke minst til opposisjonen, er at det ikke svekker pasientrettighetene om spesifiseringen av de ulike helsehjelpsformene fjernes. Fjern fristbruddordningen. Gjør det i stedet lettere å få kontakt med helsetjenesten og å bytte sykehus i hele forløpet. Bruk målingene til å styre tjenesten. Ikke lov mer enn det man kan holde, men hold det man lover.
Enkelte pasientgrupper opplever oftere enn andre å bli avvist i spesialisthelsetjenesten. Pasienter med psykiske lidelser er en slik gruppe hvor en tredel har blitt avvist. Disse bør få minst ett ansikt til ansikt-møte. De trenger ikke særrettigheter, men et løfte. Når spesialisthelsetjenesten vurderer å avvise henvisningen, til tross for fastlegens mistanke om sykdom, bør pasienten undersøkes og få et råd med på veien. Halden DPS tok i fjor høst ministerens styringsbrev på alvor. De har redusert avslag fra 50 prosent til ti prosent, med gode erfaringer.
FORBEDRING. Lange ventetider kan være et signal om kapasitetsbrist som må håndteres. Ventetid og fristbrudd kan også brukes som et maktmiddel for å få ekstra ressurser, eller være et signal på manglende ledelse og vilje til prioritering.
Eierne må undersøke hva som gjelder i det enkelte tilfelle og være med på å identifisere behandling som kan avsluttes tidligere. Økt aktivitet til omtrent like mange pasienter bringer ikke ventetidene ned.
Ingen oppgitte interessekonflikter