Fastlegeordningen trenger fastleger

Innlegg: Marit Karlsen, fastlege og spesialist i allmennmedisin

STATSSEKRETÆR Maria Jahrmann Bjerkes svar på mitt innlegg der jeg stiller meg kritisk til om Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) tre satsingsområder innenfor primærhelsetjenesten som omfatter primærhelseteam, medisinsk avstandsoppfølging og oppfølgingsteam inneholdt overraskende retoriske grep fra departementshold.

Som fagperson er jeg både berettiget og kompetent til å mene mye omkring hvilke tiltak som det nå satses på innenfor fastlegeordningen og primærhelsetjenesten. Jahrman Bjerke betviler at mitt kunnskapsgrunnlag omkring dette er tilstrekkelig, altså at jeg er ignorant, og politisk utnevnt nestleder i departementet ber meg om å sette meg inn i saken.

50 MILLIONER. Årsaken til at dette godt på vei skaper en skarp debatt er at det toårige pilotprosjektet er rammesatt til vel 50 millioner samtidig som at fastlegeordningen (FLO) har utfordringer som på ingen måte lettes av tiltakene i piloten. Dette viser at HOD ikke erkjenner verdien av FLO og derfor ei heller agerer på best mulig måte for å demme opp mot frafallet og den sviktende rekrutteringen.

Fastlegeordningen mangler fastleger, og er i behov av økte rammebetingelser.

Legeforeningen, ulikt hva Jahrmann Bjerke hevder, har ikke vært «for» denne piloteringen. Jeg viser til høringsuttalelsen fra et samlet sentralstyre der de nettopp frarådet fastlegene fra å pilotere ordningen som ble vurdert uferdig. Likevel ble den satt i gang uten at de deltagende legekontor kan ses som godt representativt utvalgt.

PRESTISJEPROSJEKT. Primærhelseteam (PHT) er blitt et politisk prestisjeprosjekt uten god faglig forankring hos fastlegene, og det er en kostbar avsporing av det vi strir med - nemlig ressursmangel og for få fastleger! Jeg mener at ordningen undergraver det allmennmedisinske faget, det er en bevegelse vekk fra den best tilgjengelige breddekompetansen - som jo nettopp er forutsetningen for kvaliteten og kostnadseffektiviteten i en åpen, uselektert populasjon.

Komplekse, multisyke pasienter med store helsetjenestebehov trenger gode helsetjenester.

Det er viktig at vi som samfunn prioriterer slik at hver enkelt pasient befinner seg på riktig omsorgs- og behandlingsnivå, det være innenfor funksjons- og oppgavefordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og ikke minst innenfor pleie- og omsorgsavdelingen i kommunen.

FLERE FASTLEGER. Om fastlegene skal gi enda bedre fastlegetjenester til denne gruppen trenger vi flere fastleger – og det må skapes finansiering for helsesekretærenes administrative koordinering av tjenesteoppfølging.

WHOs definisjon av primærhelseteam er en gruppe med flere helseprofesjoner som jobber sammen til det beste for pasienten. Dette finnes allerede i alle landets kommuner - fastleger, hjemmesykepleien, psykiatritjenesten, kommunepsykologer, fysioterapeuter, rusomsorg.

Det norske pilotprosjektet snevrer primærhelseteamet inn til å bestå av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer - lokalisert på fastlegekontoret.

Les også: Kommunene tar ansvar

SYKEPLEIER. Det er ulike lokale, ressursmessige, demografiske og geografiske forhold som gjør at ulike legekontor erfarer ulikt behov for hjelpepersonell. Jeg er en av de som er glad for å ha sykepleier på legekontoret ettersom pasienter langt fra sykehus aldri «buypasses» for heller en direkte sykehusinnleggelse. Vi trenger sykepleier som utfører sykepleierarbeid; gjør hva som rekvireres og gir det som ordineres på en god sykepleiefaglig måte.

Tanken om at sykepleiere skal gjøre selvstendig oppfølging strander godt på vei av manglende beslutningskompetanse og myndighet hva gjelder diagnostikk og behandling, og fastlegen er satt til å bære ansvaret.

Les også: Hvorfor er jeg fortsatt fastlege?

DOBBELTARBEID. Ettersom jeg godt kjenner til den medisinske og sosialmedisinske kompleksiteten disse pasientene oftest representerer - så føler jeg meg som fastlege, og spesialist i allmennmedisin, aldri overflødig i oppfølgingen av disse heller. Jeg mener å ha en god forutsetning for å hevde at PHT vil generere mye dobbeltarbeid og at beslutningsarbeidet, som jo gjøres kontinuerlig, tilbakefaller på legen. Om den fortløpende kunnskapen rundt utviklingen til den enkelte pasient fragmenteres - så blir mitt beslutningsgrunnlag svekket!

Brukere med store og sammensatte behov er som oftest tilknyttet kommunale tjenestetilbud. Sykepleierne der har en bedre kompetanse rundt den enkelte pasient på grunn av varigheten i relasjonen. Mulighetsrommet for samarbeid med disse instansene rundt koordinering, oppfølging og behandling ligger klart og brukes i stort monn i alle landets kommuner.

Det kan være nyttig å blåse støvet av det vi allerede har parallelt med fornying og forbedring. Nye reformer med sine kostnader bør gå godt i netto pluss regnet mot kostnadene både for omstilling, investering, drift og ikke minst fag.

FORTYNNE. Jeg tror at samfunnet får mer igjen for å fylle opp pleie- og omsorgstjenesten med kvalifiserte sykepleiere heller enn at disse skal fortynne fastlegeordningen.

Ellers er jeg på vegne av landets fastleger glad for at statssekretæren sier at vi trenger flere fastleger - imidlertid er tiden moden for mer enn ord - og for mer enn 10 millioner i revidert budsjett for å toppe de allerede budsjetterte 13,8 millioner til formålet.

Når piloteringen av PHT er prissatt til mer enn det dobbelte så sier det seg selv hvor kursen er satt.

Ingen oppgitte interessekonflikter