Skal undersøke kreft blant innvandrere

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig endret Kreftregisterforskriften slik at Kreftregisteret nå kan registrere og behandle opplysninger om de registrertes fødekommune og fødeland. Dette er noe Kreftregisteret har ønsket seg. I høringsrunden var det også 15 høringsinstanser som støttet forslaget, og bare én motstemme.

Forskriften ble endret 15. mai, og Kreftregisteret jobber nå med å koble data om fødeland fra Folkeregisteret.

– Vi er veldig fornøyd med at denne forskriftsendringen har gått gjennom. Formålet er at vi bedre skal kunne forstå de utfordringene vi har på kreftområdet innenfor ulike befolkningsgrupper, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

LES KOMMENTAR: En nødvendig endring

Forebygging
Landet en person er født i har sammenheng med kreftforekomst, men i mangel på data om de kreftrammedes fødested har Kreftregisteret slitt med å forklare en del av utviklingen. Blant annet er det sett en økning i leverkreft som man har diskutert om har sammenheng med økt innvandring.

I en analyse av kreft hos innvandrere ble det funnet høyere forekomst av lungekreft hos østeuropeiske menn, som kobles til høy røykeforekomst i disse landene. For andre kreftformer er innvandrere betydelig underrepresentert. Dette kan være en av forklaringene til at Oslo innbyggere har lav forekomst av noen kreftformer.

– Det er ikke så rart fordi de vanligste kreftformer i dag har sterk sammenheng med vår livsstil. Mange innvandrere kommer fra land med en sunnere livsstil, som de heldigvis tar med seg, sier Ursin.

Opplysningen om fødeland skal blant annet brukes til å lage statistikk, til forskning og til å utvikle tiltak for å forebygge mot kreft.

– Vi skal følge med og registrere utviklingen av kreft over tid i befolkningsgrupper. Denne informasjonen kan vi bruke til å forebygge kreft og dødsfall fra kreft. Her kommer også screeningprogrammene inn, sier Ursin.

Bedre screening-møte
Kreftregisteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre tiltak for å bedre oppmøtet i screeningprogrammene blant innvandrerbefolkningen. I dag er det færre innvandrere som møter til Mammografiprogrammet og Livmorshalsprogrammet enn befolkningen for øvrig.

– Innvandrere til Norge har ulike helsefordeler og helseutfordringer, blant annet avhengig av om de kommer som arbeidsinnvandrere eller som flyktninger. Når vi forstår hvorfor flere av dem ikke møter til screeningprogrammene, kan vi finne ut hvilke tiltak vi skal iverksette. Det vil ta tid, men denne forskriftsendringen er en helt essensiell start for å kunne tilby denne gruppen et adekvat helsetilbud, sier Ursin.