Åpenhet har også sin legemiddelpris

Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk

PRISFORHANDLINGER skjer nemlig under forskjellige forutsetninger, og forskjellige situasjoner krever forskjellige virkemidler. Legemiddelverket jobber for at pasienter skal få rask tilgang til nye legemidler. Hensynet til pasienten gjør at vi i enkelttilfeller, med nye dyre legemidler, synes det er riktig å akseptere legemiddelindustriens krav om hemmelige priser. Ellers risikerer vi at pasientene ikke får de nye legemidlene i det hele tatt.

Les også: Helse-Norge angriper beslutning om hemmelighold

På kort sikt mener jeg dette har gitt oss lavere priser enn vi ellers hadde oppnådd. Myndighetene har fått høye tosifrede rabatter.  For nye patenterte legemidler med nye behandlingsmuligheter (f.eks. Spinraza) har industrien stor forhandlingsmakt og setter gjerne skyhøye priser. Andre land følger faktisk nøye med på hva som skjer i lille Norge fordi vi tradisjonelt har lave priser. Industrien krever derfor hemmelige rabatter for å unngå tap ved at prisene skal smitte over på andre markeder. Enkel logikk.

KNIVEGG. På sikt ønsker vi oss dette annerledes, for vi mister kjennskap til reell markedspris og kan ikke sammenligne oss med andre land, slik vi gjør med prisene på andre legemidler. Vi risikerer å ende opp med et system hvor den eneste som har oversikt over markedsprisen er legemiddelprodusentene. Å etterprøve om avtalene er gode på vegne av samfunnet blir vanskelig.

Vi balanserer på en knivegg og Norheimutvalget ordla det slik: «Gode rabatter kan imidlertid gi økt helsegevinst. Samtidig er åpenhet en verdi. Kostnadene ved å holde seg til verdien åpenhet må altså veies opp mot helsegevinsten som kan oppnås hvis en går bort fra den overordnede verdien åpenhet».

TIDSBEGRENSET. For å stoppe den stadig økende prisspiralen må vi arbeide for å øke myndighetenes forhandlingsmakt. En mulighet kan være innkjøpssamarbeid og solidaritet mellom landene. Med tilstrekkelig «tyngde på kjøttvekta» vil vi også kunne kreve mer åpenhet. Så langt har dette dessverre vist seg vanskelig å etablere. Vi kan også sørge for at hemmeligholdet blir tidsbegrenset og vurdert på nytt ved neste forhandlingskorsvei.

Behovet for å akseptere hemmelige priser for nye legemidler gjelder først og fremst sykehussektoren og så langt bare to på blåresept. Hva så med det store gross av legemiddelpriser? Ulike situasjoner krever ulike tilnærminger fra myndighetenes side. For legemidler som har konkurranse er det selvfølgelig gunstig med åpne priser – nettopp for å stimulere til konkurranse. Slik har vi det i dag med blåreseptlegemidlene. På sykehussiden har man besluttet å holde anbudsprisene konfidensielle - for å være sikker på å holde seg på rett side av regelverket. En hederlig målsetning, men kanskje kan man vurdere en gjennomgang og tydeliggjøring av reglene?

Les også: SLV-sjefen tror ikke hemmelighold gir billigere medisiner

Så - er Legemiddelverket for eller mot hemmelige legemiddelpriser? Åpenhet om legemiddelpriser bør absolutt være hovedregelen og noe vi strever mot. Men i noen tilfeller er unntak fra regelen riktig – til beste for pasientene.