Nei til rabatter for hemmelighold

Innlegg: Jens Plahte, Ph.D., Oslo

DET OFFENTLIGE helsevesenet stilles i stadig større grad overfor krevende utfordringer med dramatisk økende legemiddelpriser. I strid med faglige råd fra flere hold har man nå begynt å inngå innkjøpsavtaler der legemiddelselskapene gir «rabatter» som motytelse for at prisen på legemiddelet holdes hemmelig.

Selv om det trolig kan være enkelttilfeller der det for en kortere tid kan være hensiktsmessig å inngå en slik konfidensialitetsavtale, er generelt prishemmelighold trolig prisdrivende om man ser legemiddelmarkedet som helhet over tid. Helseministeren forsvarer praksisen med at det skal være den eneste måten å oppnå «rabatter» på, fordi man visstnok ikke har noen pressmidler man kan bruke overfor industrien.

Les også: Angriper beslutning om hemmelighold

GEVINST? Det er umulig å vite hvor stor «rabatt» man får når man ikke har andre referansepunkter enn selgerens tilbudspris. Såfremt andre land og aktører også holder sine fremforhandlede innkjøpspriser hemmelige, er det vanskelig å vite noe om hvor mye «rabatt» vi selv har fått.

Selv om man tilsynelatende kan oppnå en kortsiktig gevinst ved at prisen i en enkelt kontrakt reduseres mot at den hemmeligholdes, vil trolig den samlede effekten av prishemmelighold internasjonalt være at alle oppnår en «rabatt» på en pris som ingen betaler uansett. Det selges julepynt til 50 prosent «rabatt» allerede fra midten av november, for eksempel.

REFERANSEPRISING. Norge har i en årrekke brukt referanseprising for å fastsette maksimal utsalgspris på reseptpliktige legemidler som selges i apotek. Det vil si at man fastsetter prisen på hvert legemiddel ut ifra hvilke priser som gjelder i andre utvalgte europeiske land, og dette virkemiddelet har bidratt til at norske priser ligger relativt lavt i forhold til mange andre høyinntektsland.

Det er riktignok ikke mulig å bruke referanseprising på legemidler som det ikke finnes prisinformasjon om, men dersom man ikke kan bruke referansepriser og man skulle velge ikke å ta imot tilbudet om rabatt i bytte mot prishemmelighold, må man vurdere andre virkemidler og strategier – og de finnes.

Underlig er det uansett at Norge skal nyte godt av andre lands prisåpenhet på apoteklegemidler, men at vi samtidig ikke skal dele prisinformasjon om våre sykehuslegemidler med andre. Norsk prisåpenhet kan gjøre det mulig for andre land å forhandle frem lavere priser, og dermed gi flere pasienter tilgang til behandling.

FRIVILLIG PUBLISERING. På den internasjonale arenaen har mange mellominntektsland hatt en vanskelig forhandlingsposisjon i sine innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammene. I 2012 opprettet derfor Verdens helseorganisasjon (WHO) en mekanisme for frivillig publisering av informasjon om vaksinepriser i de ulike landene. Under de forutgående høringsrundemøtene var jeg vitne til at legemiddelindustri-representanter argumenterte imot å etablere denne ordningen, men heldigvis ble deres innsigelser ikke tatt hensyn til.

Det er med andre ord en utbredt oppfatning at prisinformasjons-åpenhet bidrar til å redusere legemiddelpriser, og at hemmelighold bidrar i motsatt retning. Spørsmålet kan belyses blant annet ved å gjennomgå forskningslitteraturen om prisåpenhet om legemidler og i andre bransjer.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren driver enkeltpersonforetaket Plahte Research & Consulting, som leverer utrednings- og konsulenttjenester innen global helse og forskningsledelse.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2018