Kan samspill gi bedre legemiddelgjennomgang?

Innlegg: Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen

FLERE ELDRE bruker flere legemidler, som blant annet betyr flere fall med flere sykehusinnleggelser. Selv ble jeg litt svimmel da jeg nylig leste Folkehelseinstituttets rapport om eldres legemiddelbruk. Den viser at 570.000 personer over 65 år som bor hjemme, fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i fjor. I tillegg kommer de reseptfrie legemidlene.

Jeg måtte sette meg da jeg videre leste at 270.000 eldre fikk minst ti ulike reseptlegemidler, mens 76.000 lå på 15 eller flere. Jeg unngikk en fallulykke, men det var nære på.

MER KUNNSKAP! Tallene som viser eldrebefolkningens legemiddelbruk, er svimlende. Det er helt sikkert på tide å få mer kunnskap om årsaker til og konsekvenser av det høye forbruket, slik direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet tok til orde for i forrige uke.

Men jeg mener også at vi vet nok til å vite at noe må gjøres ganske raskt. Det er ikke bare fall som rammer gamle kvinner og menn som har legemiddellister som går over flere sider. De mister matlysten, de blir deprimerte, får nye smerter og plager, blir trøtte eller får søvnproblemer – blant annet.

GJENNOMGANG. Selvsagt er det ofte gode medisinske grunner til at legemiddellisten vokser i takt med alderen, og behandlingen er som regel av det gode. Men ganske ofte er det blandinger som burde ha vært unngått, mengder som kunne ha vært redusert, eller legemidler man ikke trenger lenger.

Dette er noe av bakgrunnen for at staten for noen år siden bestemte at fastlegene skal vurdere en legemiddelgjennomgang for alle pasienter som bruker mer enn fire legemidler. Kravet kom uten nevneverdig utredning og uten sikre data på at tiltaket virker, men det trenger ikke være dårlig av den grunn.

FOR LAVT. Selv om antallet legemiddelgjennomganger har vært økende, er det klare tegn som tyder på at det fortsatt er for lavt. Trolig er det langt under halvparten av alle personer som bruker minst fire legemidler, som faktisk har fått en legemiddelgjennomgang.

Jeg våger å påstå at antallet gjennomganger burde ha vært mye høyere. Men når vi vet at antallet eldre øker, at antallet legemidler øker for hver pasient og at antallet konsultasjoner hos fastlegen har økt med ti prosent de siste seks årene, forstår vi at dette er vanskelig.

SAMSPILL. Hvordan skal vi få det til? Den som gjetter at jeg nå vil peke på apotekfarmasøyten, gjetter rett. Apoteket løser ikke behovet for flere legemiddelgjennomganger alene, men i et samarbeid med fastlegen kunne vi ha kommet et godt stykke på vei.

Selv om det er fastlegen som skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne, kan fastlegen få hjelp fra annet helsepersonell. Tenk om fastlegen kunne henvise en del av de sårt tiltrengte legemiddelgjennomgangene til apoteket? Eller om en apotekfarmasøyt ble leid inn til legekontoret for å foreta systematiske legemiddelgjennomganger i perioder?

ANSVAR. Dette er sikkert mulig allerede, men nye løsninger på gamle problemer har en tendens til ikke å komme av seg selv. Det trengs noen sentralstimulerende (virke-) midler fra en myndighet.

Vi har nylig fått en egen eldreminister her i landet. Hun har flere ganger utrykt bekymring for legemiddelbruken hos eldre. Kanskje Åse Michaelsen skulle ta turen over gangen til statsrådkollega Bent Høie, og sørge for at vi kommer i gang?

Ingen oppgitte interessekonflikter