Store ulikheter i behandlingstilbudet

Innlegg: Inger Helene Venås, direktør for Virke ideell og frivillighet

BRUKER- OG pårørendeorganisasjoner har utfordret helseminister Bent Høie i et åpent brev. Det er for stor variasjon i hvordan tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) møter behovene til personer med rusavhengighet.

En gjennomgang viser stor geografisk og regional variasjon i vurdering og tildeling av behandlingsnivå.

BEKYMRING. Tallene og bekymringen understøttes av behandlingsinstitusjonene selv. Tilbud som drives av Blå Kors Lade Behandlingssenter, N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Phoenix Haga og Bergensklinikken er samlet i Virke. De melder alle om bekymring for sine tilbud til ruspasienter, som står i fare for ikke å få adekvat behandling.

Hvert helseforetak foretar ulike vurderinger av hvilket tilbud den enkelte pasient skal ha ulikt. Konsekvensen er at mennesker som burde ha fått en henvisning til døgnbehandling hos en ideell aktør, ikke får dette tilbudet, men forblir i et poliklinisk offentlig tilbud.

HØIES LØFTE. Den gylne regel er Bent Høies eget løfte om at psykisk helsevern og rusbehandling skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatisk behandling. Dette er et mål som helseministeren tydelig følger i årlige budsjett og i ulike oppdragsdokumenter. Vi vet også at han i foretaksmøtet den 16. januar ba om at nye kontrakter på området skal reserveres ideelle aktører – og at foretakene skal utrede muligheten for «fremover å øke reservert volum for ideelle over tid».

Nå ser vi imidlertid at henvisningsrutinene til foretakene fører til at bruken av ideelle tilbud blir kraftig redusert. Drifts- og rammeavtaler er lite verdt om pasientene uteblir.

HVA ER FAKTA? Tall fra Helsedirektoratet viser stor variasjon i spesialistenes vurderinger av ruspasienters behov. Fagrådet har laget en oversikt over henviste pasienter som innvilges direkte til døgnbehandling og utredning i perioden fra 2016 til og med andre tertial 2017. I Helse Nord er det i denne perioden innvilget rett til døgnbehandling i 55 prosent av tilfellene. I Helse Vest er tallet på 7,5 prosent. Er det virkelig så stor forskjell på pasientpopulasjonene?

Vi ser også store forskjeller innen de enkelte foretak. Helse Midt har en henvisning på 16,2 prosent som gjennomsnitt. Ser vi på de enkelte aktørene innen helseforetaket, ligger Helse Møre og Romsdal på 30 prosent, mens St. Olavs hospital er på 1,3 prosent. Det er vanskelig å tro på at disse forskjellene kan forklares bare på bakgrunn av pasientenes behov.

GJØR NOE! Helseministeren bør ta grep for å sikre at de politiske føringene følges opp. Noe av det han bør se på, er pengestrømmene. Innføringen av den såkalte Magnussen-modellen gjør at enkeltforetak belastes økonomisk for å henvise pasienter til aktører som har avtale med de regionale helseforetakene. Dette fører til at personer som burde ha blitt henvist til døgnbehandling, i stedet får et poliklinisk tilbud.

Enkeltforetak bør ikke kunne spare penger på å erstatte tilbudet til de ideelle aktørene med tilbud i egen regi som ikke møter pasientenes behov på samme måte. Vi kan ikke leve med så store ulikheter i helsetilbudet til en prioritert og sårbar pasientgruppe.

Interessekonflikt/disclaimer: Virke ideell og frivillighet representerer 1100 ideelle og frivillige medlemmer og er en del av hovedorganisasjonen Virke.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2018