Skarp kritikk av plan for døende

I fjor overleverte et regjeringsoppnevnt utvalg NOU-rapporten «På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende». Rapporten har nå vært på høring, og det har kommet inn over 100 svar. Ett av dem er fra Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, som ledes av professor Bettina Husebø. Hun er sterkt kritisk til innholdet i NOU-en.

– Det begynner så bra; NOU-en skriver om hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer og sykehjemspasienter med og uten demens, og trekker fram dette som hovedårsak for økt palliasjon i fremtiden, sier Husebø.

Men når tiltaksplanen med 35 krav legges fram, følger ikke NOU-en opp, ifølge Husebø.

– Bare for kreftpasienter
– Endelig skal de demente få tilført ressurser, tenkte jeg! Men nei – nye ressurser og aktiviteter er uten unntak tiltenkt kreftpasienter. Kommune-Norge skal klare seg selv, og de gamle med sammensatte sykdommer blir nedprioritert, sier Husebø.

I høringssvaret skriver Husebø og hennes kolleger blant annet at palliasjon for kreftpasienter ikke uten videre kan overføres til hjemmeboende eller til sykehjemspasienter.

– Ett av forslagene er å etablere kommunale palliative sentre. Men pasienter med demens lider jo ofte av denne sykdommen i 10-15 år, og vi kan ikke flytte dem til et palliativt senter når de nærmer seg døden – da har de behov for å bli i de omgivelsene de kjenner. Slike palliative sentre vil da trolig egne seg best for kreftpasienter, sier hun.

Det foreslås også å opprette flere LIS-stillinger – men ikke i sykehjem eller primærhelsetjenesten, forteller Husebø.

Krever omskriving
Høringssvaret konkluderer med at NOU-en ikke bør vedtas i sin nåværende form.

– Enten må omtalen av behovene for pasienter med demens fjernes fra dokumentet, og NOU-en må bli rettet utelukkende mot pasienter med kreft – eller så må den revideres grundig, i samarbeid med fagfolk som har greie på sykehjemspasienter og demens, sier Husebø.

Kritisk til utvalg-sammensetning
Hun synes det er merkverdig at departementet ikke har innlemmet personer med kunnskap om demens og kommunehelsetjenesten i arbeidsutvalget bak NOU-en.

– I utvalget sitter det ikke én person med bakgrunn fra geriatri, eller fra primærhelsetjenesten – her er det kreftlegene som råder grunnen, sier Husebø.

Hun mener også at referansene som er brukt til forskning på pasienter med demens ikke er oppdaterte, og at faktagrunnlaget er unøyaktig.

Les også: Eldreministeren inviterer Husebø til møte

 Etterlyser ressurser
– Hva er det kommunehelsetjenesten først og fremst trenger for å gi bedre hjelp til døende pasienter med demens?

– Mer ressurser- mer folk, rett og slett! Og mer kunnskap og undervisning. De som jobber med palliativ behandling der i dag gjør en god jobb, med tanke på hvor lite ressurser de har. Hadde de hatt like mye ressurser som det kreftpalliative området, ville det vært velstand i kommune-Norge.

Hun mener tiltakene som er foreslått kun vil øke den allerede eksisterende forskjellen mellom omsorg i livets sluttfase for kreftpasienter og personer med demens.

Svarer på kritikken
Stein Kaasa, overlege ved OUS, har ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet NOU-en.

– Er løsningsforslagene i NOU-en rettet mot kreftpasienter?

– Modellene er relevante også for andre diagnoser. Men kanskje må geriatrien noen steder velge andre organisasjonsmodeller enn de vi har brukt som eksempler, og tilpasse til sin egen organisasjon, sier Kaasa.

– Ifølge Husebø passer ikke kommunale palliative sentre for demente. Hva er din kommentar til det?

– Vi vil ikke flytte de demente dit – dette skal være et ressurssenter, som kan bidra med kunnskap til pleiehjemmene, sier Kaasa.

– Stemmer det at det er et stort behov for undervisning og kunnskap i kommunehelsetjenesten på det palliative feltet?

– Ja, det gjør det. De kommunale palliative sentrene skal være navet. De er ikke diagnoseavhengige, og kan samarbeide med spesialisthelsetjenesten, sier han.

– Bør samles om felles mål
Han sier at NOU-en ikke tar prioriteringsdebatten om hvilke diagnoser som bør ha mest ressurser.

– Det er synd at Husebø er så kritisk mot de som har skrevet NOU-en. Jeg tror det er viktig at vi som er opptatt av palliativ behandling samles om et felles mål, det er behov for et betydelig løft her. Samtidig setter vi pris på innspill, det er ingen som har fasiten, sier Kaasa.

Stein Kaasa ønsker ikke å kommentere sammensetningen av utvalget, og begrunner det med at det er departementet som har valgt ut deltakerne.