Disse kommunene bruker minst og mest antibiotika

I Båtsfjord skrives det ut 89 resepter per 1000 innbyggere per år (2016), og dette er lavest i landet. Til sammenligning skrives det ut årlig ut 594 resepter per 1000 innbyggere i Namdalseid, viser statistikken over antibiotikaforbruket i Norge på helsenorge.no.

Kommunelege Per-Walter Tynæs i Båtsfjord kommune sier kommunen er opptatt av riktig antibiotikabruk.

– Vi er en liten kommune med 2500 innbyggere, der alle bor cirka fem minutters kjøring fra legevakt. Vi er fire leger. Med så korte avstander og god tilgjengelighet på leger kan vi avvente antibiotikabehandling og se an situasjonen, sier Tynæs.

God tid
Legene har dessuten god tid på legevakt.

– Vi informerer pasientene om antibiotikaresistens, og vi bruker CRP aktivt. Pasientene får ofte en kontrolltime to dager etter slik at vi kan følge utviklingen, sier Tynæs.

Under de daglige morgenmøtene diskuterer legene pasienter der man har valgt å avvente antibiotikabehandling. 

– Slik vet vi om situasjonen dersom pasienten skulle komme inn mens vi har legevakt, sier han.

Hvert halvår kommer to nye turnusleger til Båtsfjord.

– Dette er positivt: Nyutdannede leger har ofte en mer restriktiv holdning til antibiotikabruk.

– Kan det hende at dere skriver ut for lite antibiotika?

– Nei, vi har et godt tillitsforhold til pasientene, og vi gjør dem oppmerksomme på faresignaler, sier Tynæs.

Tynæs jobber også i Hamar kommune.

– Min erfaring er at når man jobber som legevakt i et stort område, er det større risiko for å skrive ut antibiotika. Da kjenner man ikke pasientene så godt, og man er ikke like tett på oppfølgingen. 

– Har forbedringspotensial
Namdalseid kommune er den kommunen der det skrives ut mest antibiotika per innbygger – 594 resepter per 1000 innbyggere. Det er 1585 innbyggere i kommunen (2018). 

Irina Halbostad er én av to fastleger ved Namdalseid legekontor. 

– Jeg er helt enig i at statistikken viser at vi bør ha kontinuerlig fokus på problemstillingen med overforbruk av antibiotika, og at vi har forbedringspotensial, sier Halbostad.

Hun sier et viktig redskap i arbeidet er Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, og at legene forholder seg til denne i det daglige arbeidet.

Halbostad er forsiktig med å kommentere mulige årsaker til statistikken.

– Kommunen er liten og pasienter kan fort identifiseres. Informasjon kan øke bevisstheten både hos helsepersonell og befolkning, sier hun. 

«Det tar tid å snu»
Haldor Holien er kommuneoverlege i Midtre Namdal samkommune, som omfatter Namdalseid. 

– Antibiotikaforskriving er et viktig tema. Fastlegene i Namsos lå også høyt oppe på statistikken og har deltatt i kurset «Riktig antibiotikabruk i kommunene», som hadde god effekt. Jeg har som kommuneoverlege oppfordret fastlegene i Namdalseid til å ta kurset. 

Han er forsiktig med å kommentere hva årsakene til den høye forskrivingen kan være.

– Forventninger i befolkningen kan ta tid å snu. Det kan også være kroniske pasienter som påvirker statistikken ettersom det er så få innbyggere i kommunen, sier Holien. 

Store ulikheter
Postdoktor Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin sier det er noen mulige feilkilder ved statistikken.

– I de små kommunene har legevakten gjerne antibiotika liggende på kontoret. Dette blir ikke registrert, og dermed kan de små kommunene komme bedre ut, sier Høye.

Han fastslår likevel at det er store forskjeller i forskrivingspraksisen.

– Tallene viser så store ulikheter at de ikke kan forklares med feilkilder. Noen av forskjellene skyldes nok lokale tradisjoner: Kanskje hadde gammellegen en liberal praksis som har vært vanskelig å snu, antyder Høye.

Manglende kontinuitet av leger kan også øke risikoen for å skrive ut antibiotika.

– Leger som er utdannet i land med en annen behandlingstradisjon, kan også ha lettere for å fortsette denne praksisen. Dessuten er travelhet en faktor; det kan være nødvendig med en diskusjon for å overbevise pasienten om at antibiotika ikke er nødvendig, sier Høye. 

Mange legebesøk påvirker
En fersk studie fra Marte Meyer Walle-Hansen og Sigurd Høye, som er publisert i Antibiotics, viste at antallet legebesøk påvirker antibiotikabruken.

– Alle har tidligere fokusert ensidig på legenes forskrivingspraksis. Men så ser man at jo flere som går til legen, desto flere er det som får antibiotika. En del pasienter med luftveisinfeksjon holder seg hjemme og ser om det går over. Da er det heller ingen risiko for at de får antibiotika, sier Høye. 

Siden 2012 har det vært en stor reduksjon i antibiotikabruken i Norge.

– Risikerer man for lite antibiotikabruk?

– Vi må i hvert fall være på vakt mot det. Noen ganger er også pasientene for strenge med seg selv og tror at alt går over uten behandling. Vi må unngå at folk får alvorlige komplikasjoner fordi de er mer engstelige for antibiotikaresistens enn for en farlig infeksjon, sier Høye.