Avføringstransplantasjon var like effektivt som antibiotika

Førsteforfatter er stipendiat Frederik Emil Juul ved Universitetet i Oslo, Klinisk effektforskning. Han la frem resultatene på verdens største konferanse for tarmsykdommer, Digestive Disease Week, i USA 2. juni.

– Vår studie indikerer at alle pasienter med Clostridium difficile-infeksjon kan starte behandling med tarmbakterier istedenfor antibiotika, uttaler Frederik Emil Juul.

Ifølge pilotstudien ser fekal mikrobiota transplantasjon (FMT), folkelig omtalt som avføringstransplantasjon, ut til å være minst like effektivt som antibiotika (metronidazol) som første behandling ved denne type infeksjon.

Alle pasientene i pilotstudien hadde primær Clostridium difficile-infeksjon.

Syv av ni friske
FMT er tilførsel av tarmbakterier (mikrobiota) fra frisk donors avføring. I denne studien er mikrobiota, som er behandlet i laboratorium, tilført via rektum.

Syv av ni pasienter i FMT-gruppen ble friske, mens det samme gjaldt fem av 11 i antibiotika-gruppen, ifølge studien.

Seks av 11 pasienter i antibiotika-gruppen hadde ikke full respons av behandlingen, eller hadde fått tilbakefall etter 70 dager. I FMT-gruppen hadde én ikke full respons, og én hadde fått tilbakefall etter 70 dager.

Resultatene av pilotstudien, som er publisert i New England Journal of Medicine, har vakt internasjonal oppmerksomhet og er blant annet omtalt i New York Times.

Antibiotikaresistens
Behandling med antibiotika er en av de vanligste grunnene til at bakteriefloraen i tarmen forstyrres.

Bakterien Clostridium difficile er en hyppig årsak til diaré forbundet med antibiotikabehandling, Og standard behandling for tarminfeksjon forårsaket av denne bakterien er antibiotika.

Juul viser til at antibiotikaresistens er et økende problem.

– Derfor er det et internasjonalt mål å redusere antibiotikabruken. Da blir det nødvendig å finne nye behandlingsmetoder. Denne pilotstudien kan være begynnelsen på en slik alternativ behandlingsstrategi, sier Juul.

Pilotstudien er et samarbeid mellom seks norske sykehus og forskere i USA.

Nær 3000 i Norge
Det har vært gjennomført flere studier på FMT ved denne type infeksjon, men som oftest som behandling etter at antibiotikabehandling ikke har ført frem.

Sisteforfatter av studien, UiO-professor og gastroenterolog Michael Bretthauer synes resultatene er oppløftende og sier det for første gang kan se ut til at man kan slutte å behandle en infeksjonssykdom med antibiotika. Men han poengterer at det trengs mer forskning.

Den norske forskergruppen setter i gang en større studie over sommeren.

– Hvis resultatene fra pilotstudien vår vil bli bekreftet i den større hovedstudien, kan behandlingen av Clostridium difficile-infeksjoner bli endret – noe som både vil være bra for pasienten og samfunnsmessig nyttig, sier Bretthauer til Dagens Medisin.

I fjor ble det meldt inn 2989 tilfeller av Clostridium difficile-infeksjon til Folkehelseinstituttet, MSIS. Hele 1705 av tilfellene ble meldt etter prøver tatt hos pasienter innlagt på sykehus.