Feil medisin til syk fastlegeordning

Innlegg: Marit Karlsen, fastlege og kommunestyrerepresentant (Ap) i Kautokeino

SOM KOMMUNEPOLITIKER, fastlege og hovedtillitsvalgt for allmennleger i Finnmark deltok jeg nylig på et to dagers langt seminar, arrangert av Nordland legeforening, omkring fastlegekrisen og den sviktende rekrutteringen til ordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet og Allmennlegeforeningen (ALF) stilte topptungt med innledere.

UTEN BEGEISTRING. Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke doserte nokså ensidig om statsråd Bent Høies svar og frelse – summert opp av gjeldende samfunnsmedisinske internasjonale supertrend, som omfatter primærhelseteam (PHT), medisinsk avstandsoppfølging og oppfølgingsteam. Dette løsningssvaret ble ikke møtt med begeistring fra salen som besto av tilhørere med base i små distriktskommuner som allerede, og uten pilot-insentiver, har funnet systemer for god samhandling rundt den enkelte pasient med tverrfaglige og komplekse behov.

Jahrmann Bjerkes innlegg var opplysende om hva som prioriteres i HOD, men lite oppløftende for kvaliteten i primærhelsetjenesten.

UTFORDRINGENE. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringene og legebemanningsordninger som er alt annet enn kostnadsnøytrale, kjenner man som et konstant bakteppe i mange distriktskommuner.

På tross av lite sentral oppmerksomhet rundt utfordringene, inntil at det – det siste året – har kommet til en nasjonal erkjennelse omkring at disse utfordringene nå også gjelder for kommuner i langt mer sentrale strøk, så har effektivitets- og pasientsikkerhetstiltak blitt inkorporert i samhandlingen innenfor de systemene som vi allerede har og som kjenner, og følger, pasientene: Hjemmetjenesten, psykiatritjenesten, kommunepsykologtjenesten, jordmor, helsestasjon og Nav.

LEGEBEHOVET? Med visjonen om primærhelseteam undergraver HOD pasientens behov for fastlegen i primærhelsetjenesten: Legens tid med pasienter, og særlig de mest komplekse, multisyke og kronikerne, skal reduseres. Økte oppgaver blir møter og koordinering – og ansvaret beholder legen – ja, for hvem andre er beredt eller kompetent til det? Hvor mye tid vil ikke dette ta – for godkjenning av tiltak, for rådgivning og for reversering av tiltak som en sykepleier har startet uten den nødvendige diagnostiske og medisinske kompetansen.

Sverige, og spesialsykepleiere der, ble av Jahrmann Bjerke nevnt som noe å strekke seg etter – og spesialsykepleierutdanningen innenfor allmennmedisin er et annet satsingspunkt.

NEDRIGGING I DISTRIKTET. Jeg påtar meg å direkterapportere fra svensk side – ikke langt fra der jeg til daglig arbeider i Kautokeino. Svenske, små lokalsamfunn er til dels helt uten legeressurser: Telemedisin og kliniske sjuksköterskor er hva som er igjen. Nedleggingen av distriktet har kommet langt, og det kan synes som om vi setter inn støtet her hjemme.

Tanken om primærhelseteam som kvalitetshevende innenfor primærhelsetjenesten undergraver hele kompleksiteten i hva fastleger driver med; den medisinskfaglige kompetansen anvendt i en uselektert pasientpopulasjon, prosesseringen av all vektig informasjon i oppfølgingen – sammenholdt med kjennskapen til pasienten gjennom (forhåpentligvis) en varig behandler-pasientrelasjon – synes altså ikke å være kunnskap som HOD bærer ordet for.

Primærhelseteamene vil ikke virke utjevnende: De ressurssterke vil komme til å velge private alternativ i økende grad. Politisk vilje til styrking av primærhelsetjenesten synes å ville være med spesialsykepleiere, og reduseringen av helsetjenester for den enkelte pasient vil sterkest ramme sosioøkonomisk og distriktet – helt uten andre markedsstyrte alternativ.

BENT HØIES BABY. Med primærhelseteam vil det ikke bli mer helseressurser til dem som trenger det mest. Og med dagens regjering frykter jeg at retten til et likeverdig helsetjenestetilbud for pasienten i distrikt vil svekkes ytterligere.

Meningsfeller som er kritiske til primærhelseteam kaller ordningen for helseminister Bent Høies baby. Om barnet forløses over det ganske land – etter en dårlig planlagt, uferdig og prematur pilotering – synes det som nærliggende å slutte som fastlege: Jeg er ikke klar for å ivareta ansvaret som følger med denne svekkelsen av primærhelsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter