Sjekker om betablokker etter hjerteinfarkt er nødvendig

Studien har fått 15 millioner kroner fra Klinbeforsk.

Betablokker er blitt gitt til hjerteinfarktpasienter siden 80-tallet.

– Nå har behandlingen og pasientene forandret seg, og vi vil undersøke om det er bedre å ta bort denne medisinen. Trolig er dette den første studien i verden der man fjerner en etablert behandling, sier overlege Dan Atar ved Oslo universitetssykehus, som er studieleder.

Store framskritt
På 80- og 90-tallet var det veldig viktig å gi betablokkere for å unngå fremtidige hjertedødsfall og nye hjerteinfarkt.

– Men det har skjedd enorme framskritt, blant annet er utblokkingen av blodårene svært effektiv. Vi vet ikke om betablokkbehandlingen fortsatt er nødvendig, sier Atar.

Mange pasienter får bivirkninger av betablokkbehandlingen, som trøtthet og kalde hender.

Føler seg utmattet
– Ett eksempel på bivirkninger er at betablokker bremser pulsøkningen. Etter et hjerteinfarkt kan man hos noen pasienter gjøre en belastningstest for å vise at hjertets funksjon fortsatt er god. Men når pasienten bruker betablokker føler han seg raskt utmattet, sier Atar.

Halvparten av pasientene i studien vil få betablokkere etter hjerteinfarkt, mens den andre halvparten ikke vil få det.

– Siden standardbehandlingen i dag er betablokkere, blir det selvsagt viktig å følge opp de som ikke får disse medisinene nøye, sier han.

15 millioner
Alle sykehusene som behandler infarktpasienter med utblokking skal delta i BETAMI- studien, og studien har nå fått 15 millioner kroner fra Klinbeforsk, Det nasjonale programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.

Det kliniske miljøet i Norge har vist stort engasjement for å undersøke problemstillingen, ifølge Atar.

– Vi kommer også til å søke om mer midler, blant annet fra Forskningsrådet. Vi kan jo ikke regne med at legemiddelfirmaer skal sponse en slik studie, der vi ønsker å ta bort et legemiddel, sier Atar med et glimt i øyet.

Samarbeid
10.000 pasienter skal inkluderes i den norske studien.

– Trolig vil inkluderingsperioden bli rundt 2,5 år. Det er viktig at vi holder engasjementet oppe i denne perioden, sier Atar.

Miljøet ved Hjerteavdelingen på Tønsberg sykehus og ved Medisinsk avdeling Drammen sykehus har bidratt mye.

– Konstituert overlege Jon Munkhaugen, leder av Senter for hjerteforskning, Jan Erik Otterstad og konstituert overlege Vidar Ruddox har vært svært viktige for å få denne studien i gang. Jeg ser fram til et samarbeid med hele det norske kardiologiske miljøet, sier Atar.