Juristene satt en stopper for virksomhetsoverdragelse

STORTINGET (Dagens Medisin): Torsdag var det åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité i luftambulansefly-saken.

Bakgrunnen for høringen er et representantforslag fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om å annullere anbudet med selskapet Babcock, forlenge avtalen med Lufttransport AS og forberede offentlig drift av tjenesten på sikt.

Les saken: Ber om strakstiltak i ambulansefly-krisen

Flere UNN-leger, med klinikkoverlege Mads Gilbert i spissen, mener virksomhetsoverdragelse burde vært et krav. Virksomhetsoverdragelse vil si at alt nåværende personell i dagens leverandør av ambulansefly følger med ved bytte til ny leverandør.

«Strenge krav»
En stor del av spørsmålene i første runde i høringen handlet om nettopp manglende krav om virksomhetsoverdragelse samt om påstått manglende risikovurdering i forbindelse med bytte til ny leverandør neste år.

Administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulanstjenesten HF opplyste at juristenes innspill var avgjørende for at virksomhetsovertagelse ikke var et krav.

– Juristene våre anbefalte ikke å ta dette inne fordi det kunne være i strid med EØS-lovgivningen. Og et eventuelt lovbrudd ville få enorme konsekvenser, sa Juell til helse- og omsorgskomiteen.

Ulovlig forlengelse
Daniel Haga, som var styreleder i Luftambulansetjenesten HF under anskaffelsen, opplyste komiteen om at det i kravsspesifikasjonen er stilt meget strenge krav til personell, selv om det ikke ble stilt krav om virksomhetsovertagelse.

Han understrekte også problemene med å annullere anbudet.

– Det vil ta flere år å bygge opp en slik offentlig virksomhet.

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, fastslo også at konsekvensene av eventuelt å annullere anbudet blir store.

– Helse Nord kan ikke opprette et flyselskap i løpet av ett år, og da må det skje en hasteovertagelse. Det er ulovlig å forlenge kontrakten med Lufttransport, konstaterte Vorland.

«Vanskelig å forutsi»
Administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulanstjenesten HF vedgikk at risikovurderingene kunne vært enda bedre, men poengterte at det er lett å være etterpåklok.

– Vi har gjort risikovurderingen, men ting kan selvfølgelig alltid bli bedre. Jeg mener det var vanskelig å forutsi at situasjonen ble slik den er nå. Jeg er usikker på hva vi ville gjort annerledes. Hadde vi visst dette i dag, ville beslutningsgrunnlaget vært annerledes. Det er mulig risikovurderingen kunne vært grundigere, kanskje kunne vi vurdert andre risikotiltak, men dette er det vanskelig å si noe om. Det er lett å være etterpåklok, sa Juell.

Han bemerket også:

– Det er nok første gang jeg opplever at brudd i lønnsforhandlinger fører til at pilotene ikke føler seg skikket til å fly.

Ifølge Juell var det på personalsiden i kravsspesifikasjonene, i de obligatoriske kravene, lagt inn økte krav til pilotene.

– Dette ble gjort med tanke på å få inn dagens piloter, sa Juell, som for øvrig var klar på at hele anbudsprosessen vil bli grundig evaluert.

Kategorisjef prehospitalt i Sykehusinnkjøpt HF, Runar Rushfeldt Hanssen, uttalte at anbudsprosessen har foregått i henhold til regelverket. Og han opplyste om at det ikke var kommet inn klager eller krav om midlertidig forføyninger.

Ikke overbevist
Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er klar på at virksomhetsoverdragelse burde ha vært et krav.

– Når vi bytter utstyr på sykehuset, bytter vi ikke jo personell. Som i bilambulansetjenesten, mener vi at det å få offentlig drift er det ene og langsiktige målet. Vi mener at det å ta vare på personalets kompetanse er særdeles viktig for piloter og redningsmenn og teknikere. Den mekanismene for å løse dette er spesifikke avtaler eller virksomhetsoverdragelser. Jeg merker meg at Juell sier at det er gjort juridiske vurderinger, men jeg har ikke sett disse. Det er jo ikke sagt at vi nå sitter med en vurdering som konkluderer med at virksomhetsoverdragelse er ulovlig, sier Gilbert til Dagens Medisin.

– Sett at juristene har rett, at virksomhetsoverdragelse ville vært lovstridig?

– Det er hypotetisk spørsmål. Vi mener alt må gjøres for å sikre grunnstammen på personal-, pilot- og redningsmennssiden, svarer Gilbert og tilføyer.

– Vi har påpekt at den krisen vi har nå skyldes manglende sikring av kontinuitet på personellsiden. Vi mener at risikoanalysene, i motsetning til hva Juell sier, ikke har vært grundige nok. Det var ingen planer for tiltak i den situasjonen vi er i nå.

– Hvis anbudet annullereres, blir ikke da situasjonen enda mer kritisk enn i dag?

– Det må nok andre svare for. Vi ser konsekvensene av manglende beredskap, og det er vårt ansvar som medisinsk ansvarlige å sikre at den kompetansen og sikkerheten vi har i dag blir ivaretatt.

Informerte ikke
Pilotmangel er hovedårsaken til den nåværende krisen i ambulanseflytjenesten. 27. april i år stod alle Lufttransport sine fly på bakken i cirka ett døgn, etter brudd i forhandlingene mellom pilotene i Lufttransport og Babcock. Flere piloter i Lufttransport har sagt opp sine stillinger.

Lars Vorland i Helse Nord understrekte at selv om situasjonen er alvorlig, så er beredskapen god.

– Jeg har stor respekt for usikkerheten, derfor har vi tre til fire ekstra enheter, og vi ser for oss at Babcock kan steppe inn tidligere hvis det trengs.

I et notat Helse Nord har sendt til helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, vises det til at flygesjefen i Lufttransport mente at pilotene på grunn av usikkerhet for fremtidig jobbsituasjon ikke var skikket til å fly. Lufttransport la dette inn i sin risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) to uker før brudd i forhandlingene.

Selskapet informerte derimot ikke Luftambulansetjenesten HF om dette, og «Luftambulansetjenesten HF var dermed avskåret fra å planlegge kompenserende tiltak for å verne liv og helse», heter det i notatet til helse- og omsorgskomiteen.

Babcock overtar som operatør for luftambulanseflytjenesten fra juli 2019. Kontrakten har en ramme på 2,6 milliarder kroner.