Kvotering er feil virkemiddel

Innlegg: Friha Aftab, lege i spesialisering 1

DET HAR LENGE vært en trend med et klart flertall av kvinner på legestudiet, noe som har ledet til debatten om kvotering eller kjønnspoeng. Til Dagens Medisin uttalte leder Christer Mjåset i Yngre legers forening (Ylf) seg nylig i favør for kjønnskvotering til medisinstudiet.

Denne saken skal det stemmes over allerede under Legeforeningens landsstyremøte 29.–31. mai.

FEIL VIRKEMIDDEL. Det er ingen tvil om at kjønnsfordelingen på legestudiet er skjev, men er kvotering riktig virkemiddel?

Jeg er enig med Ylf-lederen i at det i dag er et behov for rekruttering, på samme måten som at kvinner bør rekrutteres til lederskap. En balanse av kjønn har vist seg gunstig på flere områder. Jeg mener likevel kvotering eller kjønnspoeng er feil virkemiddel.

Les også: Problematisk med et system som premierer venting

LIKE VILKÅR! Dette handler om at alle skal få lov til å konkurrere om plassene med likt utgangspunkt og basert på best prestasjon. Det er en annen debatt om hvorvidt høyeste karakterer gir de dyktigste legene, men i dag er det dette systemet vi bruker som en målestokk. Etter rettferdighetsprinsippet mener jeg det er viktig at alle stiller likt ved opptak til legestudiet og bedømmes etter like vilkår.

Ved å gi noen et fortrinn gjennom kvoteringsplass, grunnet kjønn eller bakgrunn, fratar vi noen andres rett til samme plass.

KVALITETEN FØRST. Vi ønsker ikke et helsevesen som bygger på kvotering fremfor kvalitet. For hva blir det neste? Skal kjønn og etnisitet legges til grunn for hvem som får LIS- og overlegestillinger i det fremtidige Helse-Norge. Personlig er det viktig for meg at jeg vet at det er mine ferdigheter, evner og kvalifikasjoner som ligger til grunn for at jeg har fått en jobb – ikke mitt kjønn eller min bakgrunn.

Det ligger gode intensjoner bak forslaget om kvotering. Man ønsker det ideelle helsevesenet med en jevn kjønnsfordeling, men kvotering er verken en bærekraftig eller en rettferdig løsning.

MOTIVASJON. Verken kvotering eller kjønnspoeng løser problemet fra grasrota. Samtidig kan et slikt virkemiddel svekke engasjementet til de som er motiverte. Så hva er løsningen?

Vi må begynne rekrutteringsprosessen langt tidligere. Det må settes inn tiltak på barne- og ungdomsskoler som bygger opp motivasjon og interesse blant gutter innen helsefeltet. Gjennom mulighet til innsyn i helsesektoren tidlig, sammen med godt med informasjon, kan vi heve motivasjonen blant grupper som er underrepresenterte.

HELHETSBILDET. En annen løsning kan være å endre opptakskravene til legestudiet. Dette har lenge vært en debatt. Kanskje bør vi legge oss nærmere den amerikanske modellen der helhetsbildet teller – og ikke utelukkende karakterer. Slik kan man enklere vektlegge ferdigheter og evner samt rekruttere en heterogen gruppe basert på talent.

Enten det er snakk om kvinner i lederstillinger eller andelen av menn på medisinstudiet, må vi sikre at løsningen er bærekraftig. Slike tiltak vil sikre at vi ikke mister viktig talent som videre bidrar til et kvalitetssikkert, robust og ressurssterkt helsevesen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2018