– En teoretisk diskusjon blant profesjonsgrupper

– Vi følger fagmiljøet ved OUS sin bekymring, og er like bekymret selv. Vi vet at dette er den beste måten å skaffe flere donorer i fremtiden, og synes derfor dette er meget uheldig, sier Hege Kuhle, daglig leder av Stiftelsen Organdonasjon, som på vegne av pasientorganisasjoner jobber for å bedre tilgang på organer for transplantasjoner.

Hun er kritisk til at Bestilleforum har stanset OUS-prosjektet der pasienter med uhelbredelige hodeskader, men som ikke blir helt hjernedøde, fikk donere organer etter at de ble koblet fra respirator.

– Snakk om mange menneskeliv
– Dette er en velprøvd metode som benyttes i de fleste europeiske land med stor suksess. Vi kan ikke skjønne, at man etter så gode resultater med organuttak, transplantasjon og pårørendes opplevelser, skal stoppe dette og drøfte videre. Vi mener man bare må se til mini-metodevurderingen som allerede er gjennomført, samt erfaringer fra andre land og si at dette må vi igangsette for å redde flere menneskeliv, sier Kuhle.

Hittil i år har legene ved OUS identifisert fem potensielle DCD-donorer som ikke er blitt realisert siden OUS ikke får gjøre dette lenger.

– Mens myndighetene skal bruke et helt år på å drøfte mister vi potensielt 20 donorer. Det er mange menneskeliv, sier Kuhle.

Hun er ikke enig med kritikerne i at etiske hensyn ikke er godt nok ivaretatt med den nye metoden.

– Vi har full tillit til vurderingene til fagfolkene og ser at etikken er godt ivaretatt. Dette er mennesker som ved tilbaketrekking av behandling med 100 prosent sikkerhet vil dø. Selv om noen stiller noen etiske spørsmål ved en metode, så kan vi ikke la det stoppe en fantastisk mulighet for at disse hardt skadde menneskene skal kunne realisere sin siste vilje med organdonasjon, sier Kuhle.

Positive pårørende
I pilotprosjektet ved OUS har intensivsykepleier Torunn Syversen intervjuet pårørende, som rapporterer at donasjonene var preget av ro og verdighet. I en artikkel publisert i Journal of Critical Care rapporterer hun at alle informantene var positive til DCD. «Metoden ble oppfattet som meningsfull, og for noen var det eneste måten at donasjon var mulig», skriver hun.

– Pasienter og pårørende er fortrolige med metoden og oppfatter den som begripelig og god. Dette blir derfor en teoretisk diskusjon blant profesjonsgrupper, sier Kuhle.