Penger til ELTE-studenter, kreft og rus i revidert budsjett

Regjeringen etablerer nå et kvalitetsprogram for kandidater som fullførte eller startet masterutdanning i psykologi ved ELTE-universitetet i Ungarn, før godkjenningspraksisen for denne gruppen ble endret høsten 2016. Dette kom frem i forslaget til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem tirsdag.

Helt konkret foreslås 12,8 millioner kroner for å gi de norske studentene en mulighet til å kvalifisere seg for norsk autorisasjon som psykolog.

14 måneders program
– De aktuelle kandidatene har vært i en uavklart situasjon etter at godkjenningspraksisen ble endret i 2016. Jeg forstår at dette har vært vanskelig for den enkelte, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.

Han legger til at regjeringen nå har strukket seg langt for å få på plass en avklaring.

Helsedirektoratet får i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å etablere programmet. Det skal baseres på forslaget som direktoratet leverte HOD i mars 2018. Programmet skal være inntektsgivende og bestå av både teori og praksis. Varigheten er på 14 måneder. Opptak til programmet baseres på når kandidatene fullførte utdanningen ved ELTE. Målet er at de første studentene er i gang med programmet høsten 2018.

Protonsentre i Bergen og Oslo
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2018 at det skal etableres protonsentre både i Oslo og Bergen. Senteret i Oslo skal bygges på Radiumhospitalet, mens senteret i Bergen bygges på Haukeland.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås en låneramme på 1,324 millioner 2018-kroner og en tilskuddsramme på 567 millioner 2018-kroner til protonsenter på Radiumhospitalet. Tilsvarende foreslås en låneramme på 907 millioner 2018-kroner og en tilskuddsramme på 389 millioner 2018-kroner til protonsenter på Haukeland.

Det legges opp til at sentrene skal stå ferdig i 2023 og 2024 i henholdsvis Oslo og Bergen.

– Jeg er glad for at vi nå kan gå i gang med byggingen av slike sentre i Norge, sier Høie.
Protonterapi er en form for strålebehandling hvor kreftsvulster kan bestråles mer nøyaktig, og stråledosen på friskt vev reduseres. Dette er spesielt viktig for behandlingen av barn med kreft.

Rus og habilitering
Regjeringen gir også 200 millioner kroner til rusomsorgen og 100 millioner kroner til habilitering og rehabilitering. Pengene inngår i den generelle overføringen av kommunenes frie inntekter og følger opp to ulike opptrappingsplaner som strekker seg over flere år.

Opptrappingsplanen for rusomsorgen strekker seg fra 2016 til 2020. Totalt har regjeringen lovet 2,4 milliarder kroner. Med de 200 millionene som kom i revidert nasjonalbudsjett tirsdag, er det så langt bevilget 1,6 milliarder kroner.

Pengene skal blant annet gå til bolig, arbeidstiltak, aktivitetstilbud og sosiale tilbud i kommunene.

– Ambisjonen er å styrke tilbudet til rusavhengige og ikke minst å styrke ettervernet etter behandling, sier Høie.