Avklaring om pasientrettigheter

Innlegg: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen og adjunkt professor ved Harvard T.H. Chan School of Public Health

TAKK TIL helseminister Bent Høie (H) for et grundig svar på min kronikk i Dagens Medisin (7/2018) om de norske pasientrettighetene. Høie skriver at jeg ikke skiller mellom «vurderingen av henvisningen og beslutninger i pasientforløpet om valg av metoder og legemidler».

I mitt innlegg var det nettopp dette skillet jeg ønsket å få klargjort.

MED HVILKEN RETT? Jeg tok utgangspunkt i Spinraza-saken for å belyse norsk rettighetslovgivning. Mange tror at retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er en innholdsrettighet. Noen av de pårørende til barna med spinal muskelatrofi sa før vedtaket at de var villige til å gå helt til Høyesterett for å få saken omgjort. De mente antakelig at barna hadde rett til dette medikamentet.

Jeg sa, retorisk, at det ikke er rettslig avklart om de pårørende kunne ha vist til pasient- og brukerrettighetsloven for å fremme sin sak.

AVKLARINGEN. I svaret fra Høie fikk jeg den avklaringen jeg ønsket. Statsråden bekrefter at pasientrettigheten kun er en tilgangsrettighet, ikke en innholdsrettighet. Alle har lik rett til det som spesialisthelsetjenesten til enhver tid prioriterer. Behandleren skal sørge for at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får forsvarlig helsehjelp, og systemet for innføring av nye metoder bestemmer hvilke nye metoder og hvilke nye legemidler som skal benyttes.

Jeg er enig i at dette er fornuftig.

BEGRENSNING. Når Høie skriver at «alle pasienter som mener de ikke får forsvarlig helsehjelp, skal kunne ta sin sak til domstolene», er det nå klart at domstolene ikke har et rettslig grunnlag for å overprøve innholdet i helsetjenestens prioriteringer. Pasientrettighetene er altså svært begrensede.

Dersom norske pasienter bare har en tilgangsrettighet, gir det mening at alvorlighet ikke skal være et vilkår for sykehusbehandling. Men da bør heller ikke kostnadseffektivitet være det. Vilkåret om kostnadseffektivitet viser jo til et innhold; metoder og legemidler som benyttes i sykehuset.

INTET SKILLE. Dersom retten til nødvendig sykehusbehandling bare er en tilgangsrettighet, trengs ingen vilkår utover behovskriteriet. Skillet mellom behov og rettigheter er avskaffet. Som Høie skriver: «Derfor har alle pasienter med behov fulle rettigheter i dag».

Dette er nå avklart: «Fulle rettigheter» betyr «retten til å komme innenfor sykehusets porter – innen en gitt tidsfrist». Hva som skal skje der, innholdet i sykehusets tilbud, har utover forsvarlighetskravet lite og ingenting med pasientrettigheter å gjøre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2018