Håp for medikamentfri behandling?

Kronikk: Walter Keim, pensjonert høyskolelærer

FELLESAKSJONEN FOR medisinfrie behandlingsforløp har siden 2011 jobbet for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (26. november 2015) satte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en frist til 1. juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Ingen av helseforetakene overholdt fristen, men nå i 2018 har alle helseregionene fått tilbudet på plass; i Tromsø, ved Lovisenberg DPS, i Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.

FORSVARLIGHET? Flere har spurt om hvorvidt medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp spørsmålet med professor og overlege Jan Ivar Røssberg og professor Ole A. Andreassen spørsmålet om faglig forsvarlighet. I to artikler i Dagens Medisin; under titlene «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» og «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange», har jeg tilføyd pasientperspektivet. Langtidsperspektivet er drøftet i Tidsskriftet under tittelen: «Effekten av vedlikeholdsmedisinering».

Debatten var til dels ideologisk preget. Lege og medisinsk redaktør Kjetil Slagstad i Tidsskriftet vil lytte til pasientorganisasjonene, jamfør artikkelen «Psykiatriens indre konflikter eksponert – diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være».

I Aftenposten 27. juni 2016 pekte professorene Sami Timimi og Peter Gøtzsche på evidens for medisinfri behandling.

PARADIGMESKIFTE? Behandlingstilbudet «Åpen dialog» har vært brukt i Nord-Finland siden 1990-tallet, og i et langtidsperspektiv behandles mer enn 80 prosent av pasientene medisinfritt. Flere studier rapporterer at pasienter med diagnosen schizofreni årlig reduseres til en tidel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredel, og tilfriskningen mer enn firedobles – fra mindre enn 20 til 80 prosent. For å finne ut om dette åpner døren til et paradigmeskifte, ble Norsk psykiatrisk forening (NPF), Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS), og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved UiO oppfordret til å forske på disse gode behandlingsresultatene.

Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottakelige for ny informasjon og fremskritt?

Jeg setter pris på at forskning og evaluering følger opprettelsen av medikamentfritt behandlingstilbud. Etter hvert er det mange forskere som peker på lavere doser og medisinering av færre pasienter med schizofreni-diagnose som et forbedringspotensial. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker gir et historisk overblikk i artikkelen «Rethinking Antipsychotics: Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders».

Standardbehandling, ifølge retningslinjene derimot – «TIPS medisinerte alle» (Svedberg et al. 2001) – rapporterer derimot 95 prosent. Spørsmålet er da om hvilket nivå som er optimalt. Og for å sette saken på spissen: Hva skjer når medisiner ikke gis?

BEHANDLING. Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling lite kjent. Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling – tilfriskningsorientert kognitiv terapi på gruppenivå – gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. I en randomisert studie viser Paul M. Grant et al 2017 at sammenligningen var i favør av CT-R: «Significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment», og «CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness».

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert til å være bedre sammenlignet med standardbehandling med medisiner, ifølge «Exercise therapy for schizophrenia» (Gorczynski P, Faulkner, G 2010).

Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til de gode behandlingsresultatene i «Åpen dialog» – at tilfriskningen firedobles. Årlig reduseres schizofreni til en tidel, mens uføretrygd/sykdom reduseres til en tredel, se her og her.

NYE MULIGHETER. Kan disse spektakulært gode behandlingsresultatene forklares med:
• 24 timers responstid i akutte kriser?
• Betingelsesløs aksept av pasientens ressurser og person som fra tidligere ekskluderer tvang og skaper et tillitsforhold bygget på respekt?
• At 83 prosent behandles medisinfritt i et langtidsperspektiv, sammenlignet med mer enn to tredeler som er medisinert med antipsykotika ifølge standardbehandling, det vil si omtrent 70 prosent (TIPS), og 75 prosent (Svedberg et al 2001)?
• Alle blir hørt og avgjørelser gjøres transparent og i fellesskap?
• Alle andre prinsipper som Open dialogue bruker?

Opprettelsen av tilbud om medikamentfri behandling åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse – og ønskes velkommen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2018