Pilotleger har tro på primærhelseteamene
Fastlegene som skal delta i primærhelseteam-piloten, er positive før oppstart. Flere er kritiske til Legeforeningens stempling av prosjektet som «uforsvarlig».
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I høringsrunden om primærhelseteam uttrykte nylig Legeforeningen at det ville være «uforsvarlig» å gjennomføre prosjektet med primærhelseteam nå.
– Det er både økonomiske og avtalemessige forhold som må avklares før våre medlemmer kan gå inn i denne ordningen. Slik dette er utformet nå, er risikoen for høy, sa legepresident Marit Hermansen.
Også helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo kommune var sterkt kritisk til utformingen av ordningen – og fryktet at fastleger ville trekke seg fra hele prosjektet.
I etterkant av dette har Dagens Medisin vært i kontakt med flere av fastlegekontorene som skal delta i pilotprosjektet, som starter opp allerede 1. april. Her er stemningen annerledes.
Kritiserer Legeforeningen
– Det er overraskende at Legeforeningen går så hardt ut mot prosjektet når den har vært med i prosessen hele tiden. Det er legitimt å komme med et høringssvar og påpeke at ting kan gjøres bedre, men derifra til å si at hele prosjektet ikke kan gjennomføres, det virker nesten litt politisk motivert, sier fastlege Anders Østrem ved Gransdalen legesenter i Alna bydel i Oslo, ett av sentrene som skal delta i prosjektet.
Ved Gransdalen legesenter er lokalet bygget om med ekstra kontor, laboratorium og større spiserom. Tre fastleger og tre helsesekretærer arbeider ved senteret, men snart tilsetter senteret en sykepleier som får en viktig koordineringsrolle i teamet. Østrem og kollegene sier de er motivert for å gå i gang med prosjektet.
«Vil øke kvaliteten»
– Her i bydelen ser vi dette som et spennende tiltak. Vi mener at det å jobbe tverrfaglig og i team, vil øke kvaliteten på behandlingen. Særlig gjelder dette for en stor gruppe pasienter hvor vi vet vi har mye å hente på å bedre tilbudet, for eksempel de med kroniske sykdommer som kols og diabetes. Teamene vil ikke løse alle problemene våre, men det vil bidra til bedre kvalitet, sier fastlegen.
– Jeg stiller meg litt uforstående til kommunen som har hengt seg opp i en del av finansieringsordningen. Selv om rammene ikke er helt ferdig utformet, er dette ikke til hinder for at vi vil være med, sier Østrem.
– Gleder oss
I Seljord i Telemark er kommunelege Elisabeth Swensen ivrig etter å komme i gang med prosjektet.
– Det er fortsatt mye som er uavklart for oss som skal være med, og jeg kan forstå at noen av deltakerne kan bekymre seg. Bildet ser nok annerledes ut fra en dyr stikkfinansiert praksis i Oslo til kommunelegepraksis i en annen kommune. Her har det ikke vært et tema å trekke seg, og vi gleder vi oss til å komme i gang. Jeg er mer engstelig for at prosjektet skal bli utsatt ettersom vi har lagt til rette for å starte opp 1. april.
Ved fastlegekontoret i Seljord har de aldri passet så godt inn i dagens stykkprisfinansiering, forteller hun – og nå ser de frem til å teste ut en annen økonomisk modell.
– Vi jobber allerede på tvers med utstrakt samarbeid, og vi gleder oss til å prøve ut rammefinansieringsmodellen – og til å kunne utnytte sykepleierne på kontoret bedre, sier Swensen.
I likhet med Østrem er hun kritisk til Legeforeningens uttalelser om prosjektet.
– Når man først har signalisert at man er med i prosessen, synes jeg det er uheldig at man i siste runde bruker såpass bastante ord som «uforsvarlig». Det gir et veldig negativt signal rett før prosjektstart. For oss som gleder oss og er entusiastiske, fungerer det ikke så godt at man opplever at Legeforeningen setter hæla i bakken, sier Swensen.
Lite usikkerhet i Eid
I Eid kommune opplever ikke kommunelege Thomas Vingen Vedeld økonomisk risiko ved å delta i prosjektet.
– Vi er en av kommunene i ordningen som har kommunalt drevet legekontor, der det primært er kommunen, ikke den enkelte lege, som løper økonomisk risiko. Vi prøver ut honorarmodellen der inntektsmodellen vil være ganske lik som i dag. Det gjør at vårt kollegium føler mindre usikkerhet enn de som skal inn i driftstilskuddsmodellen, som er ny og annerledes, sier Vedeld.
– Villig til å ta risikoen
Heller ikke fastlegene ved Brumunddal legesenter har vurdert å trekke seg fra prosjektet.
– Vi søkte på en uferdig beskrivelse, men opprettholdt interessen da vi fikk høringsnotatet. Det er mye vi oppfatter som uavklart, men vi opplever at viljen til å finne gode løsninger på utfordringene absolutt er til stede, sier Tommy Andreassen, fastlege og daglig leder av Brumunddal legesenter.
Han har allerede tilsatt sykepleiere og holder nå på med de siste forberedelsene før oppstart.
– Vi har stor tro på at prosjektet vil være til hjelp for pasientene, og pasientene våre opplever at vi bredder tilbudet til de utsatte gruppene. Vi er spent på utfordringene som ligger foran, men vi er villig til å ta på oss den byrden og risikoen det vil være å være piloter i håp om at det er bra for fastlegeordningen.
En del av løsningen?
Andreassen tror ikke primærhelseteamene vil løse alle utfordringene til fastlegeordningen, men oppfordrer kolleger til å være åpne for at dette kan være en del av løsningen.
– Jeg opplever dessverre at enkelte målsterke kolleger er veldig kategoriske og lite åpne for at dette kan være en del av løsningen. I ulike forum for allmennleger blir dette prosjektet dømt nedom og hjem allerede før man har prøvd det ut. Jeg synes man skal ha respekt for at man kan se etter flere løsninger for å skape en bedre hverdag for fastlegene, sier Andreassen.
Dnlf: All risiko på oss
– Det er positivt at fastleger ser frem til å starte opp piloten med primærhelseteam. Legeforeningen har støttet dette prosjektet og ønsket piloten velkommen. Men Legeforeningens rolle har også vært å påpeke svakheter i forslaget til forskrift. All økonomisk risiko kan ikke ligge på fastlegekontorene som har gått inn i dette for å gjøre et nybrottsarbeid. Det forventer vi at Helse- og omsorgsdepartementet tar til etterretning, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.