«IKKE NYTTIG»: Medisinstart vil pålegge fastlegene unyttig ekstraarbeid, frykter NFA-leder Petter Brelin – både ved at de må skanne og arkivere epikriser i papirformat, og at de må rydde opp i misforståelser skapt i apotekene. Foto: Vidar Sandnes

NFA trekker seg fra Medisinstart

Norsk forening for allmennmedisin mener den planlagte apotektjenesten pålegger fastlegene ekstrajobb uten medisinsk nytte og trekker seg fra samarbeidet med myndighetene.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kort tid etter at regjeringen i årets statsbudsjett foreslo å sette i gang oppstartsveiledning i apotek (Medisinstart), satte Helsedirektoratet i gang planleggingen av hvordan tjenesten skulle innføres i praksis. Flere berørte parter - deriblant Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Apotekforeningen og Statens legemiddelverk - ble involvert i planleggingen.

Nå har NFA trukket seg fra samarbeidet. Grunnen er Stortingets beslutning om at pasientene, som en prøveordning, selv skal kunne be om å få veiledningssamtaler på apotek. Dette til forskjell fra regjeringens og Helsedirektoratets opprinnelige forslag, hvor tjenesten kun skulle gis etter henvisning fra lege.

– Vi trakk oss fra dette samarbeidet da det ble klart for oss at det ikke lenger var mulig å utforme tjenesten på en god måte. Jeg vil presisere at vi syntes Helsedirektoratet hadde laget en god modell, men at Stortinget fjernet et viktig element fra denne modellen, sier NFA-leder Petter Brelin.

Kritisk til ekstrajobb
Brelin reagerer særlig på at apoteket, når tjenesten gis uten legehenvisning, ikke får vite hva som er den medisinske indikasjonen for at pasientene har fått legemiddelet forskrevet:

– Vi mener det er en dårlig måte å informere om legemidler på, når den som skal fortelle pasienten om hvordan legemiddelet skal brukes, ikke vet hvorfor legemiddelet er forskrevet. For eksempel brukes vanlige blodtrykksenkende legemidler også som profylakse mot migrene. Da brukes de på en litt annen måte, og det er forskjellig informasjon som må gis. Vi mener dette kan føre til økt forvirring, heller enn oppklaring om legemiddelbruk, sier Brelin:

– Ansvarsforholdet er også uavklart. Hvis det gis legemiddelinformasjon på sviktende kunnskapsgrunnlag, og det skjer noe feil, hvem har da ansvaret for det?

NFA er i tillegg kritisk til ekstraoppgavene som følger av tjenesten. Det er planlagt at pasientens fastlege skal få en epikrise etter at veiledningssamtalene er gjennomført. Ettersom det ikke finnes løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom apotek og fastleger, skal denne epikrisen komme i papirformat som må skannes og legges inn i fastlegenes systemer for elektronisk pasientjournal.

– Tidsbruksundersøkelsen viser at fastleger har mer enn nok å gjøre allerede. Denne tjenesten kommer i tillegg til det. Den er ikke nyttig, og den kommer til å kreve mye mer arbeid - både merkantilt ved at man må skanne og arkivere papirepikriser, og faglig ved at man må rydde opp i misforståelser, sier Brelin.

Vanskeliggjør informasjon
Ved månedsskiftet leverte Helsedirektoratet sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan Medisinstart skal innføres. Her peker direktoratet på at NFA verken vil anbefale sine medlemmer å bruke ordningen, eller informere dem om at tjenesten etableres. Direktoratet mener dette kan skape utfordringer med å gjøre apotektjenesten kjent blant de berørte partene:

«NFA/Legeforeningen er uenig i at pasientene skal kunne initiere tjenesten, og dette gjør det vanskelig å ha en informasjonsplan som involverer fastlegene. Det er derfor viktig at de får epikrise fra alle gjennomførte oppstartsveiledninger», skriver Helsedirektoratet i rapporten.

– Direktoratet peker på utfordringer med å informere om tjenesten hvis ikke NFA deltar. Deler du den oppfatningen?

– Helsedirektoratet har massive ressurser til å gjøre ting kjent. Apotekkjedene er også flinke til det. Disse aktørene har tidligere ikke vært avhengige av fastlegene for å gjøre sine tjenester kjent, og jeg regner med at de vil klare det også i fremtiden, sier Petter Brelin.

Komitéleder vil møte partene
Det var et samlet storting som gikk inn for en prøveordning om å la pasientene bestille tjenesten uten legehenvisning. «En slik løsning vil kunne sikre at pasientens behov i større grad ivaretas», skrev Stortingets helse- og omsorgskomité i sin begrunnelse.

– Vi forutsatte at dersom en slik løsning viser at kostnadene blir høyere enn det som er lagt til grunn i bevilgningen, må forutsetningene for tjenesten revurderes. Vi forutsetter selvsagt også at dersom dette på noen måte får negative konsekvenser, må den nye ordningen vurderes, sier Olaug Bollestad (KrF), leder i Helse- og omsorgskomiteen.

– Har du en kommentar til innvendingen om at tjenesten kan by på mer forvirring enn oppklaring?

– Jeg har forståelse for at det kan mangle informasjon, og at dette kan falle feil ut. Jeg vil be om møte med både Norsk forening for allmennmedisin og Apotekforeningen for å komme til bunns i disse problemene.

Les også: Slik svarer Apotekforeningen

Powered by Labrador CMS