Legeforeningen: – Har ikke tillit til Helsedirektoratet

Fagmiljøet er i opprør etter at det ble kjent at myndighetene dropper krav om prosedyrelister i den nye spesialistutdanningen for leger, slik Dagens Medisin tidligere har skrevet. I stedet blir prosedyrelistene å regne som anbefalinger til helseforetakene. Legeforeningen frykter dette vil føre til regionale forskjeller i utdanningen og i verste fall dårligere spesialister.

Helsedirektoratet mener det ikke er grunn til uro. De har varslet at de vil følge dette tett opp for å sikre at utdanningen blir en nasjonal ordning, uten lokale særordninger fra sykehus til sykehus. Dette har ikke Legeforeningen tillit til. Det kommer frem i et brev som legepresident Marit Hermansen nylig har sendt til helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Mangler kompetanse
«(…) Opplevelse av mangel på kvalitetssystem og kvalitetssikring av «den nye» spesialistutdanningen for leger, gjør at fagmiljøene ikke har tillit til at Helsedirektoratet har kapasitet (personer, kompetanse, system) til å overvåke kvaliteten i spesialistutdanningen for den enkelte lege og i utdanningsavdelingene når det ikke er stilt spesifikke minstekrav til gjennomførte aktiviteter og prosedyrer for den enkelte» lege», skriver Hermansen i brevet.

– Vi er veldig bekymret for den videre prosessen og har derfor bedt om et møte med helsedirektøren, sier Hermansen til Dagens Medisin.

I brevet går det frem at Legeforeningen er kritisk både til prosessen og resultatet i arbeidet med læringsmål og læringsaktiviteter som den nye utdanningen består av. Ifølge Legeforeningen har prosessen vært preget av uforutsigbarhet som har skapt betydelig merarbeid for spesialitetskomiteene.

– Dette er en prosess som har gått over mange år, hvor forutsetningene har endret seg underveis. Dette har gjort at spesialitetskomiteene har måttet revidere om og gjøre mye ekstraarbeid, sier legepresidenten.

Påpeker feil
Videre påpeker Legeforeningen en rekke feil og mangler i Helsedirektoratets arbeid. «Spesialitetskomiteene og Legeforeningens team har måttet rette opp i misforståelser, omskrivninger, faglig feil, feil beskrivelse av ferdighetsnivå osv. etter Helsedirektoratets bearbeiding av læringsmålene», heter det i brevet.

Også læringsmålene, som nylig ble publisert i Lovdata, inneholder påpekte feil som ikke er rettet opp, ifølge legene.

– Også her har kvalitetssikringen vært utilstrekkelig. Denne prosessen gjør oss bekymret for den videre kvalitetssikringen. Når Helsedirektoratet sier at de vil følge dette tett opp, så er vi usikre på om de har kapasitet og kompetanse til å gjøre det på en betryggende måte. Prosessen hittil har vist noe annet. På bemanningssiden ser vi at de har for sprengt kapasitet til å kunne gjøre denne jobben, sier Hermansen.

Les også: OUS viderefører operasjonskrav

Legeforeningen ber nå helsedirektøren sikre nødvendige kvalitetssystem og forutsigbarhet i utviklingen av og gjennomføringen av spesialistutdanningen. De oppfordrer også til at prosedyrekrav tas inn i spesialistforskriften når den skal revideres.

– Vi vil jobbe videre for at noen at disse læringsaktivitetene må være obligatoriske for å sikre kvaliteten på utdanningen, sier Hermansen.

Helsedirektoratet avviser påstander
Helsedirektoratet svarer slik på brevet fra Legeforeningen:

– Vi har mottatt brevet fra Legeforeningen, og vi skal selvsagt ha møter med dem i denne saken. Vi har jevnlige møter og dialog med Legeforeningen om den nye spesialistutdanningen, og vi vil gi dem tilbakemelding om dette brevet før påske. Brevet inneholder en del påstander og opplysninger som vi ikke er enige i og dette må vi rydde opp i. Vi har samme mål som Legeforeningen; en spesialistutdanning av høy kvalitet, og Legeforeningen og Helsedirektoratet må samarbeide om dette sammen med de regionale Helseforetakene. Derfor er det viktig for oss å raskt få ryddet opp i misforståelser og legge et godt grunnlag for samarbeid videre, skriver divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i en e-post til Dagens Medisin.