Barns behov – eller foreldres frihet?

Kronikk: Eivind Meland, professor emeritus, Universitetet i Bergen
Lena Hellblom Sjøgren, philos dr. og psykolog, Siljansnäs i Sverige
Terje Torgersen, spesialist i psykiatri og medstifter av Foreningen 2 Foreldre (F2F)

I JELØYA-ERKLÆRINGEN sier regjeringen at den vil gjennomgå barne- og familielovgivningen i Norge på ny. Politiske myndigheter og helsepolitiske målsettinger har som intensjon å fremme likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd. Hvorfor er dette vanskeligere i Norge enn i våre naboland? Er vi i ferd med å komme på kant med dagens menneskerettsforståelse i Europa?

Barnerettsreglene fra 1950-tallet tok utgangspunkt i oppfatningen om at mor fra naturens side er best skikket til å ta hånd om barnet, også kalt «morspresumpsjon». Rettsreglene ble endret for 35 år siden, men fortsatt er Barnelova kjønnsdiskriminerende ved at den gir mor rett til å overta omsorgen for barnet alene når hun ikke er samboende med barnefar. Norsk rettspraksis er i økende grad kjønnsdiskriminerende ved at lagrettene i perioden 2013–2015 tilkjente mor alene omsorgen i to tredeler av sakene (1).

Tilknytningsteorien hevdet at barnet i de første leveår først og fremst knyttet seg til mor. Moderne tilknytningsteori har imidlertid oppgitt forestillingen om en eksklusiv tilknytning til mor, og understreker betydningen av at barn får utvikle tillit til flere personer (2).

TAPT FORELDREKONTAKT. Politiske programerklæringer om å sikre barn rett til omsorg av begge foreldre, er ikke innfridd. I en studie fra Sogn og Fjordane økte skilsmissehyppigheten relativt med 34 prosent mellom 1997 og 2009. Den relative andelen av barn som mistet foreldrekontakt, var helt konstant ved at hvert femte barn mistet slik kontakt, nesten utelukkende med far (3).

Basert på ferske tall fra SSB er det flere titusener av barn, tilsvarende mellom 12 og 21 prosent av skilte fedre i Norge, hvor det er manglende kontakt mellom barn og far (4). Det er tydelige sosiale skiller mellom dem som har og dem som ikke har kontakt med sine barn. Vi kan med andre ord praktisere morspresumpsjon selv om det vitenskapelig er ubegrunnet, og vi ser at en slik praksis er forsterkende på sosiale skiller.

DELT BOSTED SOM RETTSNORM? Dette var bakgrunnen for at regjeringen i forberedelsen til siste revisjon av barneloven ønsket å sikre barns rett til omsorg fra likestilte foreldre. Regjeringen ønsket at delt bosted ble gjort til rettsnorm for omsorgsavgjørelser. Svenskene har hatt slik lovgivning siden 1998 (5). Den norske regjeringen trakk sitt forslag om delt omsorg som rettsnorm etter påtrykk fra BUFDIR. De henviste til at Strandbakken-utvalgets flertall ikke støttet delt bosted som rettsnorm (6). Det var først og fremst hensynet til avtalefriheten som var viktig i denne avveiingen (7).

FNs barnekonvensjon sier i artikkel 9, punkt 3: «Partene skal respektere den rett et barn (...) har til å opprettholde personlig forbindelse med (...). begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste». Nå har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD,2017) kommet med en kjennelse som tydelig legger et ansvar på statene som har tiltrådt menneskerettskonvensjonen ved å sikre barn regelmessig kontakt med begge foreldre (8).

SKUEBRØD? Vi frykter at lovendringen som Stortinget gjorde i fjor, med å nevne delt bosted først i en oppramsing av ulike bostedsordninger, blir skuebrød. Grunnen er at vi har etablert en rettspraksis der dommere i alt for stor utstrekning lener seg på de sakkyndiges uttalelser (9).

Det er også et stort problem at dommere og sakkyndige i Norge i liten grad er oppmerksomme på forekomsten av foreldrefiendtliggjøring (parental alienation). I slike prosesser monopoliserer den ene forelderen omsorgen og misbruker sin maktstilling til å demonisere den andre part overfor felles barn. Til forskjell fra norsk rettspsykologi er den amerikanske tydelig på at dette er en form for omsorgssvikt (10).

NYTT FORSKNINGSFELT. Forskningen om delt bosted er et forholdsvis nytt forskningsfelt. Ingen forskning er entydig, og selvsagt heller ikke denne. Den er beheftet med metodiske utfordringer: Ingen studier på dette feltet er randomiserte og kontrollerte, og de vil derfor være beheftet med konfundering – forvirringseffekter.

Forskningsresultater som viser skadelige effekter av delt bosted, skriver seg oftest fra marginaliserte, og ikke representative, populasjoner (11). Motstridende forskningsfunn kan skyldes ulik justering for sosioøkonomisk status og konfliktnivået mellom foreldrene (3,12,13). Nyere studier og kunnskapsoppsummeringer viser at med unntak av ekstreme tilfeller har konfliktnivået lite å bety. Det er omsorgskvaliteten og forholdet mellom foreldre og barn som er av størst betydning (13, 14). Et konsensusdokument fra internasjonale forskere og klinikere fremholder at det under normale omstendigheter er mest gunstig at barn, også dem under fire år, får bo og overnatte hos begge sine foreldre (15).

MORAL OG RETTSPRAKSIS. I hvilken grad skal biologi ha moralsk autoritet? Et liberalt ståsted forfekter at foreldreskap er sosialt konstruert og at det biologiske prinsipp må underordnes sosiale hensyn (16). Vi forfekter et  mellomstandpunkt der det biologiske prinsipp respekteres som en moralsk grunnverdi, men med rett til å gripe inn der barn åpenbart lider overlast (17).

Dagens barnelov er mangelfull ved at loven ikke fremmer likestilt foreldreskap og ikke beskytter mot samværssabotasje. Vi vil arbeide for et rettslig organ på linje med det amerikanske «Family reunification in a forensic setting», med tilstrekkelige sanksjonsmidler for å forebygge sabotasje og sikre at indoktrinerte barn får effektiv behandling (18).

BARNETS BEHOV? Vi ser en tydelig konflikt mellom norsk familierettslig praksis og de premissene som EMD legger til grunn i saken mot Ungarns brudd på menneskerettskonvensjonen. Derfor er det problematisk at foreldres avtalefrihet var det viktigste rettshensynet da barneloven ble endret.

Burde det ikke ha vært barnets behov?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Amundsen J. «Barnets beste». Om «Foreldretvister» og hvordan begrepet «barnets beste» i barneloven §48 vurderes i avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Analyse av lagmannsrettspraksis fra 2013 til 2015 i spørsmål om foreldreansvar. Oslo: Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo; 2016.
2) Davis PC. The good mothe: a new look at psychological parent theory. Review of Law & Social Change. 1996;22:347-70.
3) Reiter SF, HjorleifssonS, Breidablik HJ, Meland E. Impact of divorce and loss of parental contact on health complaints among adolescents. J Publ Health. 2013;35(2):278-85.
4) Lyngstad J, Kitterød R, Lidén H, Wiik KA. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter 2015/2. Statistisk Sentralbyrå, Oslo; 2015.
5) Fransson E, Låftman S, Östberg V, Hjern A, Bergström, M. (2017). The Living Conditions of Children with Shared Residence – the Swedish Example. Child Ind Res, 2017. DOI 10.1007/s12187-017-9443-1
6) BUFDIR. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap, høringssvar fra BUFDIR [Internet]. Regjeringen. 2015.
7) NOU. Med barnet i fokus – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær [Internet]. NOU 2008/9. 2008.
8) EMD. CASE OF ÓNODI v. HUNGARY [Internet]. The European Court of Human Rights (Fourth Section). 2017.
9) Nordhelle G. Praktisering av sakkyndighetsarbeid i barnefordelingssaker - til barnas beste? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 2011;22(3):176-97.
10) Ackerman MJ, Gould JW. Child custody and access. In: Cutler BL, Zapf PA, editors. APA handbook of forensic psychology. Washington D.C.: American Psychological Association; 2015. s. 425-57.
11) Tornello SL, Emery R, Rowen J, Potter D, Ocker B, Xu Y. Overnight custody arrangements, attachment, and adjustment among very young children. Journal of Marriage and Family. 2013;75(4):871-85. doi:http://dx.doi.org/10.1111/jomf.12045 25635146
12) Nielsen L. Shared Physical Custody: Summary of 40 Studies on Outcomes for Children. Journal of Divorce & Remarriage. 2014;55:613–35. doi: 10.1080/10502556.2014.965578
13) Fransson E, Bergstrom M, Hjern A. Barn i växelvis boende – en forskningsöversikt 2015 2017-11-28.
14) Nielsen L. Re-examining the Research on Parental Conflict, Coparenting, and Custody Arrangements. Psychology, Public Pollicy, and Law. 2017;2: 211-31. doi: 1076-8971/17/$12.00
15) Warshak RA. Social Science and Parenting Plans for Young Children: A Consensus Report2014; DOI:10.1037/law0000005. Hentet 30.7.17 fra: htttp://www.apa.org/pubs/journals/law/index.aspx.
16) NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling – Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. In: utredninger No, editor. Oslo: Norges offentlige utredninger 2012:5; 2012. 
17) Eide SB. Barnevernets biologiske prinsipp. In: Mesel IT, Leer-Salvesen P, editors. Moralske borgere. Kristiansand: Portal forlag; 2016. s. 128-47.
18) Baker AJL, Sauber RS. Working with alienated Children and Families. A clinical Guidebook. New York: Routledge; 2013.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018