FASTLEGEREKRUTTERING: – Det er helt klart at vi er i en konkurransesituasjon med sykehusene; Kommunene har fått arbeidsoppgavene, men det ser ut til at sykehusene stikker av med legene, sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for KS Arbeidsliv. Foto: Vidar Sandnes

KS kritisk til fastlege-kartleggging

– Gjennomsnittstallene for arbeidstid sier ikke så mye om den faktiske arbeidssituasjonen til den enkelte fastlege, mener KS-sjef Tor Arne Gangsø. 

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ST.OLAVS PLASS (Dagens Medisin): Tirsdag ble undersøkelsen om fastlegenes tidsbruk lagt frem. Helse- og omsorgsdepartementet bestilte undersøkelsen i fjor, fordi de ville kartlegge hvordan fastlegene fordeler tiden sin.
KS er kritisk
Den viser at det er stor variasjon i hvor mye fastlegene jobber, og at de i snitt jobber 55,6 timer i uken.
Tor Arne Gangsø, områdedirektør for KS Arbeidsliv, er kritisk til undersøkelsen.

– Fastlegene er en utrolig viktig brikke i kommunehelsetjenesten. Det juridiske begrepet arbeidstid er relativt komplisert å forholde seg til - og har relativt mange betydninger avhengig av hva slags tilnærming man har, sa Gangsø.

– Men som et ledd i evalueringen av fastlegeordningen er det viktig for oss å få kartlagt legenes tidsbruk.
Gangsø viste videre til at fastlegene rundt om i Norge har veldig ulike rammevilkår:

Et noe unyansert bilde av legenes faktiske arbeidsbelastning Tor Arne Gangsø, KS

– En typisk fastlege i distriktet har kort listelengde, deltar i en legevaktordning med hjemmevakt, og utfører andre allmennlegeoppgaver.

– Mens en typisk lege i en storby har lang listelengde, men deltar ikke nødvendigvis verken i legevakt eller har andre allmennlegeoppgaver, sa han.

– Undersøkelsen viser nettopp at det er stor spredning i fastlegens arbeidshverdag. Vi mener derfor at gjennomsnittstallene for arbeidstid ikke sier så mye om den faktiske arbeidssituasjonen for den enkelte fastlege, og at det er behov for å se nærmere på disse variasjonene. Det er helt nødvendig etter vårt syn, dersom undersøkelsen skal brukes til å finne viktige grep for å bedre fastlegens arbeidssituasjon.

Etterlyser nyanser
Til Dagens Medisin sier Gangsø at KS gjerne skulle sett at spørsmålene som legene fikk,  skulle vært utformet mer med tanke på å få frem flere nyanser:

 – Spørsmålene om legevakt skulle ha vært mye mer presise, blant annet fordi det ikke er spurt detaljert nok om hvilken type vaktordning man har registrert.Og rapporten gir oss etter vår vurdering et noe unyansert bilde av legenes faktiske arbeidsbelastning, sier han.

 – Det blir etter vår oppfatning ikke riktig å registrere en times sovende hjemmevakt på samme måte som en time legevakt på en legevakt med stor pågang av pasienter, sier Gangsø til Dagens Medisin.
– Det finnes ingen andre bakvaktordninger eller hjemmevaktordninger, heller ikke for sykehusleger, som registrerer arbeidstid på denne måten.

Hovedreglene i arbeidsmiljøloven er at en times hjemmevakt skal regnes som en sjuendedels time arbeidstid.
Konkurranse med sykehusene
– Kommunesektoren har mange vaktordninger, og de blir håndtert forskjellig. Når vi snakker om arbeidstidsbegrepet så må vi forholde oss til de reglene som gjelder. Hjemmevaktordningen er noe annet enn på en stor legevakt, sier Gangsø til Dagens Medisin.

Gangsø sier KS, som er en del av trepartssamarbeidet som også består av Legeforeningen og departementet, og som skal se på fastlegeordningen – nå vil gå grundig inn i rapporten.

– Det er i kommunesektorens interesse å gjøre fastlegeordningen robust, god og populær slik at vi er i stand til å rekruttere flere fastleger.

 – Det er helt klart at vi er i en konkurransesituasjon med sykehusene; Kommunene har fått arbeidsoppgavene, men det ser ut til at sykehusene stikker av med legene, sier Gangsø.

Powered by Labrador CMS