Fagmiljø i opprør over spesialistkrav

Helsedirektoratet har vedtatt læringsmålene for del 2 og 3 i alle spesialitetene i den nye spesialistutdanningen for leger. For Legeforeningen har det vært et krav at obligatoriske læringsaktiviteter skulle forskriftsfestes, slik det er med prosedyrelister i dag. Disse listene stiller krav til hvilke type operasjoner – og hvor mange – en lege må gjennomføre for å bli spesialist.

Den nye forskriften fastslår hvilke læringsmål legene må nå, men stiller ikke krav til prosedyrelister.

– Det kom som et sjokk på oss i går. Dette var noe et samlet fagmiljø var klare på at vi ville ha, og vi hadde inntrykk av dette var noe vi fikk gjennom. Prosedyrelister er viktig for å kunne dokumentere et minimum av praktisk erfaring og sikre en viss bredde i faget, sier Cato Kjærstad, leder i Norsk ortopedisk forening, som jobber ved Nordlandssykehuset Vesterålen.

Les også: Slik svarer Helsedirektoratet på kritikken

– Risiko for dårligere leger
Uten obligatoriske læringsaktiviteter er det risiko for at legene ikke oppfyller minimumskravene som må til for å bli en god spesialist, ifølge legene som fredag hadde samlet seg på Legenes hus i Oslo.

– Operasjonslister garanterer et minimumsnivå på operative ferdigheter, og sikrer at en operatør fra Tromsø tilsvarer en operatør fra Oslo. Tar man bort dette kan man ikke lenger garantere kvalitetsnivået, sier Frode Kolstad, leder Norsk nevrokirurgisk forening.

– Betyr dette at man i fremtiden utdanner dårligere leger?

– Ja, det betyr at risikoen for dårligere leger finnes. Kravene til en nevrokirurg i dag er cirka 700 operasjoner, fordelt på ulike typer operasjoner. Dette bør en nevrokirurg kunne for å behandle en pasient med hodeskader, hjernesvulster eller blødninger i hodet. Tar man bort dette kravet er det ikke gitt at man klarer å holde den kvaliteten på behandlingen som befolkningen har krav på, sier Kolstad.

– En skrekk
Heid Elin Odland er lege i spesialisering i ortopedi på fjerde året ved Haukeland universitetssjukehus. Hun er skuffet over at Helsedirektoratet ikke har lyttet til fagmiljøene i denne sakene.

– Det er veldig overraskende og trist. Vi som er under utdanning trenger å operere flest mulig for å bli gode på operasjonssalen. På sykehuset er det mer og mer fokus på å produsere, og det blir vanskeligere å komme inn på operasjonssalen. Vårt argument har vært prosedyrelisten. Får vi ikke operere blir vi ikke dyktige, og er vi ikke dyktige kan vi ikke behandle pasientene godt nok. Det er en skrekk at dette har skjedd, sier hun.

Med de nye reglene kunne hun trolig passert systemet som ferdig utlært i dag, forteller hun.

– Med de gamle listene manglet jeg en del operasjoner, men det fanges ikke opp nå. Men etter fire år føler jeg meg slett ikke utlært, konstaterer hun.

Terje Lund-Iversen, styremedlem i Norsk kirurgisk forening, sier de allerede har «barbert» prosedyrelistene i gastrokirurgi for å unngå at det tar for lang tid å bli spesialist i faget.

– Uten prosedyrekrav risikerer vi å få spesialister som han kan observert mye, men ikke utøvd, og som dermed ikke kan håndtere de utfordringene som man møter i løpet av en vakt, sier Lund-Iversen, som sammenligner situasjonen med å fly med en pilot med sertifikat – men uten særlig mange flyvetimer.  

– Paradoks
Presidenten i Legeforeningen mener det er et paradoks at myndighetene har overprøvd kravet deres, ettersom målet med å endre utdanningen er høy og felles nasjonal kvalitet på spesialistutdanningen.

– Direktoratet har ikke hørt på våre helt klare, faglige råd om at et minstekrav til læringsaktiviteter må forskriftsfestes. For å sikre at det blir en nasjonal spesialistutdanning er det helt nødvendig at sentrale prosedyrer forskriftsfestes, sier Hermansen.

– Vi vet allerede i dag at det er krevende for LIS-kandidater å få gjennomfør nok operasjoner fordi det er høye krav til drift i sykehusene. Når det ikke ligger i forskrift kan kravene fravikes, og da risikerer man å utdanne ulike type gynekologer i Nord-Norge og på Vestlandet, og man er ikke sikker på at det er god nok kvalitet på spesialistene som utdannes, sier hun.

– Bekymret for pasientene
Christer Mjåset, nestleder i Legeforeningen og leder av Yngre legers forening, er bekymret for pasientsikkerheten.

Politikere reagerer
Også opposisjonspolitikere reagerer. Olaug Bollestad (Krf), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, fremmet i fjor et forslag for Stortinget om at obligatoriske læringsaktiviteter skulle inn i forskriften.

– Jeg er bekymret for at man kan få en ulik faglig kvalitet på utdanninger fordi man ikke vil forskriftsfeste et minimum obligatoriske næringsaktiviteter som sikrer kvalitet og likhet landet over. Jeg er også bekymret for at streng økonomi i helsetjenesten kan gjøre at man lemper på krav og får andre insitament enn kvalitet som drivende for læringsmål, sier Bollestad i dag

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, stilte i desember i fjor et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie om saken.

– Det er godt begrunnet hvorfor det er viktig å ha med kravene. Vi mener fortsatt at dette er viktig, men registrerer at direktoratet ikke har hensyntatt det. Det stiller jeg meg spørrende til, og jeg vurderer å følge opp med et spørsmål der jeg ber statsråden begrunne hvorfor de ikke har tatt det med, sier Kjerkol.