Pasienter med blodforgiftning får for sen hjelp
Aktivitetene i akuttmottak frem til iverksettelse av behandling av pasienter med sepsis tar gjennomgående for lang tid og kan svikte i flere ledd, konkluderer Statens helsetilsyn etter landsomfattende tilsyn.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Fylkesmennene har gjennomført 24 landsomfattende tilsyn fordelt på 19 helseforetak og ett privat sykehus for å se hvordan pasienter med blodforgiftning (sepsis) blir identifisert og diagnostisert og om de får forsvarlig behandling.
Tilsynene er blitt gjennomført i perioden 2016-2018 og avdekket mangler og svikt i alle helseforetak som ble undersøkt.
Et gjennomgående og alvorlig funn i tilsynet er at pasienter med livstruende nedsatt organfunksjon har vært utsatt for risiko – ved at de måtte vente uforsvarlig lenge før de fikk antibiotikabehandling.
Dette er pasienter hvor behandlingsforløpet må gå raskt, og hvor det kan stå om liv, skriver Statens helsetilsyn i sin rapport.
Stor pågang
Aktivitetene i akuttmottak frem til iverksettelse av behandling tok gjennomgående for lang tid. Det kunne svikte i flere ledd, og pasienter risikerte å vente både på å bli hastevurdert og få legetilsyn og bli diagnostisert.
I mange tilfeller var stor pågang på akuttmottaket en risikofaktor.
Ledelsen i flertallet av helseforetakene hadde ikke tilstrekkelig kunnskap om faktisk aktivitetog drift i akuttmottaket. De hadde ikke nok data til å vite om akuttmottaket ga pasienter hjelp så fort som hastegraden tilsa, og hvor ofte det sviktet.
For lang ventetid
Forsinket legetilsyn/-undersøkelse var sviktområde i mange helseforetak. I akuttmottak hvor pasienter med sepsis hadde fått sen antibiotikabehandling, var ventetid på legetilsyn ofte en medvirkende årsak.
Ved mange sykehus var det heller ikke systematisk observasjon av pasientene.
Som en del av oppfølgingen av tilsynet gjør fylkesmennene journalgjennomganger åtte og fjorten måneder etter gjennomført systemrevisjon.
Siste journalgjennomgang skal foregå i andre kvartal 2018.