OUS sparer 50 millioner årlig på billigere øyebehandling

– Med den nye metoden blir behandlingen rimeligere fordi man ikke lenger kaster overskuddsmedisin. Samtidig får legene og sykepleierne bedre tid til pasienten, sier forskningsleder Morten C. Moe ved øyeavdelingen og Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved OUS til Dagens Medisin.

Pasienter med den alvorlige øyesykdommen trenger regelmessige injeksjonsbehandling for å unngå videre svekkelse av synet. Medikamentkostnadene per behandling er høye - omkring 7000 kroner per hetteglass for de dyreste medikamentene. 

Kaster mindre
Bruker man medikamentene slik det fremgår av Felleskatalogen, kaster man to behandlingsdoser av medikamentet fra hver eneste ampulle. Med den nye metoden kan man nå unytte hele ampulle-volumet.

I samarbeid med Jan Terje Andersen ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved OUS har forskerne for første gang vist at det nyeste medikamentet, aflibercept, ikke taper seg selv om det lagres i én uke.

– Tidligere måtte vi kaste alle ikke-brukte sprøyter etter 24 timer, men nå vet vi at vi kan lagre dem i én uke. Det forbedrer logistikken betydelig. Vi kaster mindre og det er lettere å bestille opp alt man trenger av sprøyter. En rekke tester viser at kvaliteten på antistoffene er akkurat like god. Dette åpner også for transport av de ferdigproduserte sprøytene fra sykehusapotekene rundt i landet til øyeavdelinger som ikke har slike fasiliteter, sier Moe.

Ny «gullstandard»
Resultatene er nylig publisert i Scientific Reports, og Moe forteller at dette er i ferd med å bli en ny «gullstandard» ved norske øyeavdelinger.

Innsparingene er store. I 2016 utførte øyeavdelingen ved OUS 10.000 injeksjoner bare med dette legemiddelet. Den nye metoden vil årlig spare OUS alene for om lag 50 millioner kroner, ifølge Moe.

– Det er svært samfunnsøkonomisk besparende at vi ikke kaster fullt brukende medisin. Samtidig ganger det pasientene. Før sto vi og trakk opp sprøytene på behandlingsrommet, men med den nye metoden sparer vi tid på tilvirkning av legemiddelet som vi i stedet kan bruke på pasientene, forteller legen.

Standardisert miljø
Det er sykehusapotekene som fordeler innholdet fra én ampulle over på tre sprøyter under standardiserte betingelser i et strengt sterilt miljø. Denne standardiseringen kan redusere risikoen for infeksjoner, påpeker forskningslederen.  

Forskerne håper at resultatene på sikt kan få konsekvenser for bruk av en lang rekke andre antistoffbaserte legemidler.

Erlend Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS, sier til sykehusets egne nettsider at dette er et svært godt eksempel på tjenesteinnovasjon hvor klinkere og basalforskere sammen har sikret raskere og tryggere behandling av en alvorlig sykdom, samtidig som man oppnår betydelige innsparinger.