En jevn kjønnsbalanse er til pasientens beste
Kjønnskvotering handler ikke om fine statistikker, men om å sikre kvaliteten på helsetjenestene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Håvard Ulsaker, grunnutdanningsansvarlig Norsk medisinstudentforening (Nmf)
Inger Heimdal, leder i Nmf
I DAGENS MEDISIN skriver medisinstudent Harald Våge godt om hvorfor kvotering av menn til medisinstudiet er en sub-optimal løsning. Norsk medisinstudentforening (Nmf) mener likevel det bør innføres kvotering av menn opp til 30 prosent dersom andre rekrutteringstiltak ikke har vist effekt innen 2020.
Nmf ser på kvotering som et nødvendig onde for å sikre at andelen av menn ved medisinstudiene ikke når et kritisk lavt nivå der det vil være vanskelig å snu trenden igjen.
Kjønnskvotering handler ikke om fine statistikker, men om å sikre kvaliteten på helsetjenestene. Ulike pasienter trenger ulike leger, og en mangfoldig legestand hever både behandlingskvaliteten og troverdigheten til helsevesenet. Dette har vi et ansvar for å etterstrebe.
KVALIFIKASJON. Våge skriver at det er vanskelig å rettferdiggjøre kjønnskvotering når kvalifikasjonsprinsippet – altså karakterer fra videregående – er rådende for opptak til medisinstudiene i dag. Det er bare halvveis sant. Ved dagens opptakssystem får søkerne poeng for alder, geografisk tilhørighet, militæret, folkehøyskole med mer. For eksempel er det godt dokumentert at kvote for nordnorske søkere er viktig for å sikre legedekning også i Nord-Norge.
Beregninger som er gjort ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), viser at kvotering av menn til 50 prosent gir studenter med omtrent like høyt karaktersnitt som i dag. Studenter som tas inn på kvotering, vil utvilsomt være særdeles godt kvalifisert for medisinstudiet.
ALTERNATIVER. Diskusjonen om alternative opptaksmetoder til medisinstudiet er spennende. Vi må våge å tenke nytt rundt det etablerte opptakssystemet.
Internasjonalt er erfaringene med såkalte «alternative opptaksordninger» varierende. Dersom det skal innføres et langt mer ressurskrevende opptakssystem, må vi være sikre på at det faktisk hever kvaliteten på helsevesenet. Slike opptakssystemer må ha en tydelig definert hensikt, og de må evalueres fortløpende. Hvis hensikten er at flere menn skal studere medisin, viser forskning at alternative opptaksordninger neppe er veien å gå.
INGEN HVILEPUTE. Målet er selvfølgelig at virkemidler som kvotering ikke skal være nødvendige. Kvotering kan derfor ikke bli en hvilepute – vi må samtidig jobbe aktivt med rekruttering.
Det underliggende problemet med at for få menn søker seg til medisinstudiet, må utredes. Et slikt arbeid vil gi innsikt i når, og hvordan, rekrutteringstiltak treffer best mulig. Det behøves – og vi har kanskje ikke tid til å vente særlig mye lenger.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2018