4 av 10 legevaktleger manglet kvalifisert bakvakt

I 2015 trådte ny akuttmedisinforskrift i kraft – med skjerpede krav til kompetansen hos legevaktleger og bakvakter. Det ble vedtatt en overgangsordning til 1. mai i år for å gi tid og mulighet til å oppfylle kravene.

Med utgangspunkt i de nye kravene i akuttmedisinforskriften, har Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm), Uni Research Helse, gjennomført en spørreundersøkelse blant alle legevakter og legevaktsentraler.

Hensikten var å kartlegge kompetansen blant legevaktleger og operatører i legevaktsentraler. Evalueringen er gjort for Helsedirektoratet, som fikk oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Undersøkelsen til Nklm ble gjennomført i mars i fjor. 75 prosent av legevaktene, det vil si 133 av 177, svarte.

Les hele rapporten her.

Må ses under ett
Helsedirektoratet konkluderer overfor departementet med at overgangsordningen for vaktkompetanse hos legevaktleger bør forlenges med ett år frem til 1. mai 2019 – og eventuelt enda lengre for å få med seg viktige utredninger som i den igangsatte tidsbruksundersøkelsen hos fastleger og evalueringen av fastlegeordningen.

Helsedirektoratet understreker viktigheten av å se kompetansekravene for leger og annet helsepersonell i sammenheng med andre viktige oppdrag på legevaktområdet. Et helhetlig perspektiv er nødvendig for å kunne løse både andre enkeltoppdrag på legevaktfeltet og oppfylle kravene i akuttmedisin-forskriften. Derfor «bør man ikke forhaste seg med en ytterligere revisjon av forskriften», skriver direktoratet.

Store forskjeller mellom legevaktene
Det ble antatt at 72 prosent legene som var tilknyttet legevaktene innen 1. mai i 2018 ville innfri kompetansekravene i akuttmedisinforskriften for å ha selvstendig legevakt uten kvalifisert bakvakt.

Men undersøkelsen til Nklm avdekker store forskjeller mellom legevaktene:

Ved 23 av legevaktene ble det forventet at denne andelen per mai i år ville være på under 60 prosent, og andelen ble anslått å være under 40 prosent ved 11 av legevaktene.

Helsedirektoratet ser at legevakter med lav andel vaktkompetente leger vil ha problemer med å oppfylle kompetansekravene for leger på vakt – og at dette vil kunne gi høy vaktbelastning for de vaktkompetente legene.

Dette er noen av funnene:
- To av tre leger på vakt den gitte uken oppfylte kompetansekravene til selvstendig legevakt.

- Seks av ti leger som ikke oppfylte kompetansekravet, hadde kvalifisert bakvakt etter ny ordning. 

- Blant legevakter som hadde bakvaktordning, hadde 41 prosent av legevaktene hjemmevakt som kunne utkalles for lege som ikke var spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege. Og 32 prosent hadde bakvakt på telefon. 

- Av 1197 leger som var på vakt i løpet av den aktuelle uken, var 40 prosent godkjent allmennlege, og 26 prosent var spesialist i allmennmedisin.

- Drøyt syv av ti legevaktleger jobbet som allmennlege i legevaktdistriktet.

Unntaksordning
Nylig gikk høringsfristen ut for en revisjon av forskriften. Mange leger har uttrykt bekymring over kompetansekravene og kravene til utrykningsklar bakvakt.

Les også: Fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav

Flere leger har også opplevd kravene til kompetanse som vanskelige å forstå. Helsedirektoratet mener at i den foreslåtte utvidede overgangsperioden «bør intensjonen være å få akuttmedisinforskriften til å fremtre som mer tydelig og tilgjengelig».

Leder av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Jesper Blinkenberg, understreker at Nklm er opptatt av å ikke svekke kompetansekravene.

– Er det fornuftig, slik Helsedirektoratet foreslår, å forlenge overgangsordningen og bruke tid på revisjon av forskriften?

– Det kan være fornuftig å bruke mer tid, men spørsmålet er hva som skal være målet i den andre enden. Det er viktig at målet på sikt er at legevaktlegene har god vaktkompetanse og at uerfarne vaktleger skal ha nødvendig faglig støtte hos bakvakt, svarer Blinkenberg og tilføyer:

– I høringssvaret vårt har vi foreslått at det må være mulig for kommuner å søke om en unntaksordning for bakvaktens utrykningsplikt i kommuner med store rekrutteringsvansker. Også etter en overgangsordning vil det kunne oppstå situasjoner der enkeltkommuner eller enkeltlegevakter vil ha perioder med rekrutteringsproblemer.

Nklm skriver i sitt høringssvar at det bør tas høyde for utfordringene med utrykningsklar bakvakt.

– Vi har derfor foreslått en ordning med mulighet til å søke fylkesmannen om unntak fra utrykningsplikten for bakvakt. Da kan kommuner med store rekrutteringsvansker i et legevaktdistrikt for en periode innføre en bakvaktsordning med kun telefonbakvakt for eksempel med nabo-legevaktdistriktet. God kommunikasjon mellom uerfaren lege og bakvakt i en slik unntaksordning kan sikres med blant annet journaltilgang for bakvakt og videokonferanse.

Bedre totalsituasjon
Blinkenberg sier han ser at noen få kommuner har store problemer med å innfri kompetansekravene i forskriften og at pressede fastleger er redde for ytterligere vaktbelastning.

– Vi må ta disse tilbakemelding på alvor, men samtidig må vi veie dette opp mot den positive hensikten med kravene – som de fleste av legevaktene faktisk innfrir. Vi må derfor ikke gå bort fra målet om å styrke kompetansen ved legevaktene, påpeker Nklm-lederen.

– Hvordan mener du at legenes opplevelse av for stor vaktbelastning kan løses?

– En stadig økende andel av kommunene sliter med rekrutteringen, og fastlegene er hardt presset. Vi må derfor sørge for en bedre totalsituasjon for allmennlegene gjennom flere fastleger og bedre arbeidstidsordninger der også beredskap og bakvakt er tatt med i beregningen av arbeidstiden. Bedre samarbeid mellom kommunene og nye former for vaktplaner bør bidra til forsvarlige vaktordninger som også legene opplever som gode, sier Blinkenberg.