SNUSER PÅ NYTT MARKED: Fredrik Gulowsen er statsviter, seriegründer og har selv erfaring som pårørende. Nå leder han oppstartsbedriften Nyby som organiserer helsetjenesten på en ny måte gjennom en app. I forrige uke var han i Toronto sammen med helseministeren. Foto: Lasse Moe Foto:

Helsegründere ga råd til helseministeren

Juridisk brøytebil, holdningsendring blant ledere og tydelige ambisjoner er noe av det bedriftene selv mener må til for at Norge skal bli ledende på helseindustri. 

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TORONTO (Dagens Medisin): I forrige uke var helseminister Bent Høie og statssekretær Anne Grethe Erlandsen på studietur til Toronto i Canada for å lære om hvordan de har bygget sin helseindustri. Denne kunnskapen skal regjeringen bruke i sitt arbeid med stortingsmeldingen om helsenæringen, som kommer neste år. Målet er at helseindustrien skal bli en av de største næringene for Norge i årene som kommer.

Derfor hadde også Høie tatt med seg en hel skoleklasse av ulike helseaktører til Toronto. Med i reisefølget var blant annet Abelia, Norway Health Tech, NHO, Forskningsrådet, Sykehusinnkjøp, KS, Innovasjon Norge og SINTEF.

– Det er mange store fordeler med å ha med en seg en slik gruppe. Alle disse aktørene vil spille en viktig rolle i utformingen, oppfølgingen og realiseringen av stortingsmeldingen. På foredragene vi har hørt i Toronto er det stilt spørsmål fra mange ulike perspektiver, som gir oss bedre innsikt. Summen av dette vil danne grunnlaget for å oversette kunnskapen til norske forhold og foreslå konkrete tiltak i meldingen, sier helseminister Bent Høie.

BESØKTE FLERE SYKEHUS: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen og helseminister Bent Høie sammen med deler av reisefølget i Toronto. Foto: Målfrid Bordvik

Vil bort fra pilotfokus
Også fem helseteknologi-selskaper, som aller er i tidlig fase, var invitert med på turen. Fredrik Gulowsen, gründer av den digitale plattformen «Nyby», benyttet anledningen til å gi Høie sine råd om hvordan politikerne bedre kan legge bedre til rette for gründere som ham selv.

I stedet for innovasjonspriser bør man heller dele ut premier til de offentlige lederne som lykkes med å skalere opp gode løsninger Fredrik Gulowsen, gründer

– Jeg mener man må gå fra et pilotfokus til større fokus på skalering. I stedet for innovasjonspriser bør man heller dele ut premier til de offentlige lederne som lykkes med å skalere opp gode løsninger, sier Gulowsen.

Han sier også at det er mye å hente på å bedre samarbeidet mellom det offentlige og nytenkende start-ups.

– Vi må kombinere det beste fra start-ups med det beste fra offentlig sektor. Oppstartsselskaper møter mange barrierer, og vi trenger en juridisk brøytebil som kan hjelpe de gode ideene gjennom systemet. Det er også nødvendig med en holdningsendring blant ledere som gjør at de tør og vil jobbe nytt, sier gründeren.

Kobler ressurser og behov i ny app
Det digitale verktøyet som Gulowsen har utviklet setter seg som mål å koble hele velferdssamfunnet i en app. I appen kobles ledige ressurser med behov for velferdstjenester - og offentlige, frivillige og private organisasjoner kan jobbe side om side.

– Grunnen til at vi eksisterer er eldrebølgen som skaper mye større behov for omsorg. Samtidig er det mange ledige ressurser med sprekere pensjonister, personer som faller utenfor arbeidslivet og andre som opplever ensomhet. Mange ønsker å bidra, og derfor kobler vi et mangfold av behov med ledige hender, forklarer Gulowsen.

Som eksempel nevner han hjemmesykepleieren som kommer i en samvittighetsklemme når hun oppdager at Magda (80) har en rekke udekkede behov som faller utenfor kommunens vedtak. Magda trenger praktisk hjelp hjemme og hjelp til handel og legebesøk.

– I dag må hjemmesykepleieren spørre om pårørende kan bidra eller ringe sin sjef, som igjen ringer Frivillighetssentralen, som igjen kontakter noen i sin «pool» og det tar lang tid før Magda eventuelt får hjelp. Med vår teknologi vil behovet raskt blir synlig for dem som er kvalifisert for følgetjeneste, sier gründeren.

Nyby er utviklet i samarbeid med blant annet Asker og Bærum kommune, flere bydeler i Oslo, Kirkens Bymisjon og Gjensidige.

I tillegg til å dele av sine erfaringer under Toronto-besøket, høstet også gründeren selv mye lærdom ved å snakke med ministeren og apparatet rundt.

– For oss som lager en plattform for økosystemet i morgensdagens velferdssamfunn var det svært verdifull læring, sier han.

Første kunde i Canada
For Christian Fredrik Stray, med-gründer og administrerende direktør i Hy5, ble Canada-reisen også en døråpner til det canadiske markedet.

Den tre år gamle bedriften har utviklet bevegelige håndproteser, som like før jul var klar for det norske markedet. Nå snuser de på det globale markedet. På West Park Healthcare Center hadde Stray sitt første møte en potensiell kunde i Canada. Her fikk en ung mann som hadde mistet armen sin under arbeid på en pastafabrikk, teste protesen.

– Vi fikk positive tilbakemeldinger fra brukeren og ortopedingeniøren, sier Stray.

SATSER GLOBALT: Christian Fredrik Stray og bedriften Hy5 satser nå på det kanadiske markedet. På sykehuset i bakgrunnen fikk den første kanadiske pasienten prøve håndprotesen. Foto: Målfrid Bordvik

Den norske protesten er verdens første hydrauliske håndprotese.

– Det gir bedre funksjonalitet enn mange mekaniske proteser. Fordi det er færre komponenter er den også billigere å produsere, og vårt mål er at flere mennesker skal få glede av teknologien, også i utviklingsland, sier Stray.

Les også: Norske helseteknologi-gründere vil satse i Canada

Etablerer selskap i Canada
Nå etablerer Hy5 et selskap i Canada som skal få protesten ut i markedet, samtidig som de jobber videre med å videreutvikle produktet med maskinlæring.

– Vi skal prøve ut sensorer inne i håndprotesen, som kan gi brukeren en form for følelse i protesen og interessante data om hvordan man bruker hånden, forklarer Stray.

Han er glad for at helseministeren og regjeringen nå setter et positivt lys på helsenæringen.

– Med god ingeniørkompetanse og offentlige forskningskroner har vi gode forutsetninger til å lykkes i Norge, men vi kommersialiserer ikke på en god måte. Vi har en tendens til å slippe ideene våre ut til andre land og la dem bygge arbeidsplassene og hente ut skattekronene. Jeg håper dette er starten på at vi tør kommersialisere teknologien mer.

Les også: Erik Fosse mener Norge ikke henger med i kunstig intelligens-kappløp

– Norge kan bli ledende testmarked
Han mener norske medtek-aktører må tenke globalt ettersom det koster så mye tid og penger å utvikle medisinsk utstyr og legemidler.

– Norge må bestemme seg for hvilket globalt marked vi skal være, og et testmarked for ny teknologi er én mulig posisjon vi kan ta. Da må det tilrettelegges for det fra toppen og alle i næringskjeden må stå bak visjonen. Det er det som skaper endringstakten, mener Stray.

MADE IN NORWAY: Fingrene beveger seg ved hjelp av et hydraulikk-system. Foto: Målfrid Bordvik

Satser internasjonalt
Han har selv store ambisjoner for Hy5. Etter Canada ser han videre mot Sverige, Danmark, England, Frankrike, Tyskland og USA.

– Vi må ha det globale ambisjonsnivået, men vi vi skal krabbe og gå før vi skal løpe. Produktet skal ikke peses ut, men slippes og følges tett, understreker han.

Powered by Labrador CMS