Er jeg psykolog, eller ikke?

Innlegg: Kim Andre Myhrvold, uteksaminert fra Elte-universitetet i Budapest i 2017

MANGE LURER kanskje på hvorfor Elte-saken aldri blir løst. Jeg vil her redegjøre for hvordan ELTE-studentene opplever at vi, siden sakens start, har blitt motarbeidet av universitetene og NPF.

La meg ta dere med fra starten.

JANUAR 2016. NPF inviterer til møte med Helsedirektoratet. I etterkant skriver direktoratet: «Vi har i møter med Psykologforeningen fått tilbakemelding om at de er bekymret over at mange med europeisk utdanning mangler kompetanse». NPF hevder hardnakket på sin side at foreningen ikke har blitt konsultert eller informert om saken. I strid mot reglementet finnes det ikke referat fra dette møtet.

FEBRUAR 2016. Norsk psykologforening, representert ved spesialrådgiver Julius Okkenhaug og forhandlingssjef Christian Zimmermann, kommer på besøk til Elte-Universitetet i Budapest for å holde studentseminar om forventninger og krav til psykologer i Norge, kontrakts- og lønnsforhandlinger samt spesielle hensyn i forhold til lisensperiode.

120 håpefulle norske studenter er påmeldt. Under møtet var det ikke annet enn positive tilbakemeldinger. Zimmermann, dog noe streng, uttalte at pasientsikkerhet var det absolutt viktigste. Han uttalte også at de hadde full tillit til Helsedirektoratets vurderinger, og at NPF –aldri – ville uttale seg om jevngodhet, da dette var direktoratets oppgave.

TO UKER ETTERPÅ. NPF er rundt 50.000 kroner rikere på studentpenger. Foreningen krevde nemlig innmelding for deltakelse på dette seminaret. Stikk i strid med sin lovnad, og interessene til sine nye medlemmer, uttaler Zimmermann seg i mediene: «Ingen er i nærheten av å tilby en utdanning som er jevngod med den norske».

Syntes Zimmermann at 120 Elte-psykologer var litt skremmende?

SOMMER 2016. ANSA – organisasjonen for norske studenter i utlandet – har møter med Helsedirektoratet. I strid mot reglementet finnes det heller ikke referater fra dette møtet. ANSA sentralt gir beskjed til lokallaget i Budapest om at de ikke skal anbefale psykolog-studiet.

Det kan se ut som om direktoratet har informert ANSA på forhånd, men tydeligvis ment at det ikke var nødvendig å informere studentene om avslag på forhånd.

HØSTEN 2016. Søknader om lisens fra årets kull blir avvist. De har blitt vurdert som ikke jevngode. NPF støttet avgjørelsen og skriver at Helsedirektoratet er «suveren» i sin vurdering. Seksten lisenspsykologer som jobber under lisens i Norge og 50 nyutdannede, blir satt i en «limbo»-situasjon.

Dette var svært overraskende etter 13 år med godkjennelse uten problemer – og med tanke på at i 2014 vurderte fagpanelet fra UiO: «Studiet tar uten tvil sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger», og at Elte-psykologene manglet to fag.

NOVEMBER 2016. Representanter fra de fire profesjonsutdanningene sender bekymringsbrev til Helsedirektoratet, underskrevet av Jarle Eid og Ragna Valen.

Her skriver de: «En voksende gruppe av «lisens-kandidater vil i økende grad beslaglegge verdifulle praksisplasser og veilederkapasitet», og at de derfor vil legge ned hele lisensordningen og heller ta inn utenlandsutdannede ved universitetene mot at de selv blir bevilget betydelige økonomiske midler.

2017. Et nytt fagpanel, ledet av nettopp Jarle Eid og Ragna Valen, blir opprettet. Panelet blir informert av Helsedirektoratet: Dersom det vurderes at «søkeren er utdannet til et annet yrke enn psykolog, gir likevel ikke EØS-forskriften grunnlag for autorisasjon/lisens». Fagpanelet vurderer da, med sentrale verv fra NPF: «Det kan vurderes som om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog».

Unnskyld at jeg henger meg opp i dette, men hva har skjedd her? Fagpanelet blir informert om at hvis panelet vurderer oss til et annet yrke enn psykolog, mister vi rettighetene, og vips så går det fra uten tvil om at det er samme yrke – til at vi har et annet yrke enn psykolog.

Les også: Dette er uredelig, Bent Høie

SOMMEREN 2017. Ett år med hard jobbing fra studenter, journalister, jurister, og bekymrede foreldre har gitt uttelling. Direktoratet har bedt universitetslederne komme med et kompenserende tiltak for Elte-psykologene. Til tross for at NPF «aldri tar stilling til jevngodhet», inkluderer Fagpanelet medlemmer med verv i NPF. Denne vurderingen blir for øvrig også signert av Jarle Eid og Ragna Valen, de samme som i november 2016 sendte bekymringsmelding om utenlandsstudenter som «beslaglegger verdifulle praksisplasser».

Overraskende nok er denne vurderingen blitt gjort for følgende gruppe: «Personer som har psykologiutdanning uten klinisk opplæring og praksis fra land innenfor EØS».

HVA HAR SKJEDD? Alle Elte-psykologene har klinisk opplæring (60–100 ECTS-studiepoeng) og alle har klinisk praksis. Hva er det som har skjedd når Fagpanelet fornekter at vi har 60–100 ECTS-poeng med kliniske fag og klinisk praksis? Har de ikke undersøkt vitnemålene?

Videre krever universitetslederne én million kroner per hode for et to og et halvt år langt program med repetisjon av fag på deres egne universiteter. Dersom dette tiltaket skulle ha bli gitt til samtlige Elte-psykologer, vil det da koste 200 millioner kroner. Hvor sannsynlig er det at regjeringen bevilger 200 millioner kroner?

Kan det være at universitetene har laget et unødvendig langt og dyrt tiltak med vilje? Universitetene har flere ganger uttrykt bekymring over praksisplasser som kan gå tapt for sine egne studenter, og til og med tidligere erklært seg inhabile i saken.

Hvorfor er det greit at universitetene misligholder oppgaven sin? Universitetene har fått i oppgave å vurdere kompenserende tiltak for Elte-psykologene, men gjør enten grove feil, eller misligholder oppgaven med vilje.

DESEMBER 2017. Saken er oppe til vurdering hos Statens helsepersonellnemnd.

Les også: Faktafeil og forskjellsbehandling

MØTER VEGGEN – IGJEN. I fortvilelse leverte Elte-psykologene en klage til Helsepersonellnemnda, og også nå møter studentene veggen. Her er Ingunn Skre, tidligere styremedlem i NPF, den eneste psykologen. Hun ble riktig nok tatt vekk i vurderingen, og inn kom Rune Raudeberg, tidligere tillitsvalgt i NPF.

Skre er representert både i fagpanelet til Helsedirektoratet og i styret til Helsepersonellnemnda. I nemnda er det psykologen som foretar de faglige vurderingene.

FAGVURDERINGENE. I fagvurderingene foretar psykologen konsekvent vurderinger som blir negative for oss. Fag innen kulturell psykologi, sosial- og samfunnspsykologi, helsepsykologi og «praksis og praksisrelatert undervisning» er vurdert som kliniske ved de norske universitetene. Hos oss derimot er disse vurdert som ikke-kliniske fag. Det er kanskje ikke så rart at vi blir vurdert til å ha mangler når fag kun teller som kliniske hvis de er tatt ved deres egne universiteter?

Eksempelvis er vår master-oppgave på 20 ECTS-poeng, og har høyere krav til innhold enn UiO sin oppgave på 30 ECTS. Allikevel finner nemnda det nødvendig at vi gjennomfører en ekstra oppgave på 10 ECTS for å gjøre opp for mangelen. Nemnda skal vurdere innholdet, ikke antallet studiepoeng.

BEKYMRINGSFULLT. Tragikomisk nok skriver nemnda i vurderingene sine: «Vurdering som har vært mest gunstig for søkeren, er lagt til grunn».

Virkelig?

Hvorfor bruker Helsedirektoratet et selverklært inhabilt fagpanel? Er det ikke bekymringsfullt at fagpanelet og nemnda foretar høyst tvilsomme vurderinger, og at direktoratet stoler ukritisk på dem? Er det ikke bekymringsverdig at det er så stort overlapp mellom roller innad i fagpanel, helsepersonellnemnda og NPF?

PSYKOLOG, ELLER? På vitnemålet mitt står det «Possesses professional skills and ability to fulfill the duties of psychologists».

Jeg har hatt praksis som psykolog med samtaleterapi og jeg har rundt 80 ECTS-poeng i ferdighetstrening og kliniske fag. Jeg kan gå rett inn i en jobb som psykolog i det ungarske helsevesenet. Likevel mener Fagpanelet, NPF og universitetene at jeg er utdannet til et annet yrke enn psykolog.

Ingen oppgitte interessekonflikter