Faktafeil og forskjellsbehandling

Kronikk: Marianne L. L. Melgård, sisteårs profesjonsstudent i psykologi ved ELTE

I SEPTEMBER 2016 ble en mangeårig godkjenningspraksis endret uten forvarsel, uten overgangsordning og med tilbakevirkende kraft: 200 norske ELTE-utdannede, fordelt på seks årskull, skulle likevel ikke godkjennes som psykologer i Norge.

Siden da har helsemyndighetene skiftet forklaring for praksisendringen flere ganger, og vært innom tre ulike begrunnelser for å nekte oss lisens for veiledet psykologpraksis i Norge;
• at utdanning/yrke ikke er regulert
• at vi er utdannet til et annet yrke enn klinisk psykolog
• at vi har vesentlige mangler i kliniske fag.

De to første begrunnelsene er allerede grundig tilbakevist av ungarske helsemyndigheter og universitetsledelsen ved ELTE, og denne kronikken tar for seg det vi mener er uredelig praksis i vurderingene av ELTE-utdanningen sammenlignet med de norske.

FIKK INNSYN. Etter masseavslagene på søknader om lisens eller autorisasjon i 2016 klaget flere inn vedtaket til Helseklage, der vi også nylig fikk avslag. Dette overrasket ikke. I forkant hadde vi sett at Helseklage aldri noensinne har omgjort avslagsvedtak på lisens som psykolog fattet av autorisasjonsmyndighetene. Vår tillit til Helseklages uavhengighet var dermed ikke særlig stor. Derfor søkte vi innsyn i offentlige dokumenter som viser Helseklages behandling av Alexander Lundgreens søknad om lisens fra februar 2016.

Helsedirektoratet har hevdet at psykologutdanningen ved ELTE mangler klinisk teori og ferdighetsopplæring. Når det foretas jevngodhetsvurderinger, teller man antallet fag studenten har som kan karakteriseres som «klinisk teori og ferdighetsopplæring» og regner ut hvor mange studiepoeng disse fagene utgjør til sammen.

Den 4. januar i år ga Helseklage innsyn i deres jevngodhetsvurdering av ELTE-utdanningen sammenlignet med profesjonsstudiet i Tromsø.

ENDRINGER. Universitetet i Tromsø skriver selv i epost til Helseklage at de har i underkant av 70 studiepoeng i denne kliniske kategorien. Cirka like mye som Helseklage selv vurderer at ELTE-utdanningen har. Utdanningen ved ELTE har altså ikke mangler i klinisk teori og ferdighetsopplæring sammenlignet med profesjonsstudiet i Tromsø. En slik konklusjon ville innebære at avslagsvedtakene måtte ugyldiggjøres og ELTE-studentene innvilges lisens. Helseklage sa seg derfor uenig med Universitetet i Tromsø i spørsmålet om hvor mange kliniske studiepoeng universitetet selv oppgir å ha, og fant heller frem en ny studieplan som ikke var gjeldende da studentene søkte om lisens. Dessuten inkluderte de to fag fra den nye studieplanen, som altså kun vil være gjeldende for studenter som uteksamineres i 2022. I tillegg ble fagene kulturell psykologi, sosial- og samfunnspsykologi og helsepsykologi inkludert i utregningen av kliniske studiepoeng, men dette ble ikke gjort for ELTE-utdanningen.

Dermed kom Helseklage frem til at universitetet i Tromsø plutselig hadde 87,5 studiepoeng i kategorien klinisk teori og ferdighetsopplæring, og forskjellen kan dermed karakteriseres som vesentlig. Det fremstår derfor som at Helseklage kan ha forsøkt å skape et uriktig bilde av at studentene har mangler som ikke eksisterer.

Tar man så i betraktning at universitetene nylig har foreslått en overgangsordning for ELTE-studentene (2,5 år med repetisjon av fag) som potensielt kan føre til at de selv mottar 200 millioner kroner, oppleves situasjonen som spesielt stygg.

SAKSBEHANDLINGSFEIL. Både helsemyndigheter og deres rådgivende fagpanel – som består av ledere fra de norske profesjonsinstitusjonene – har basert sine vedtak på feilaktige og/eller mangelfulle opplysninger. Og nå altså med kreative fagsammenligninger. Saksbehandlingsfeil har dessuten blitt resirkulert gjennom 16 måneder også etter at korrigerende fakta har blitt presentert. Eksempelvis brevet som ungarske myndigheter sendte norske myndigheter høsten 2016, og som fastslår at vi faktisk går det ungarske profesjonsløpet i psykologi, og kan gå inn i jobber som kliniske psykologer etter endt Master in Clinical and Health psychology ved ELTE.

Likevel: Så sent som 12. desember i fjor skrev Helsedepartementet i et brev til ESA at «ELTE-utdannede ikke kan godkjennes i Norge fordi de er utdannet til et annet yrke enn klinisk psykolog».

Det har vært forstemmende å oppdage stadig flere saksbehandlingsfeil, som alvorlige misforståelser rundt utregning av studiepoeng – eller ideen om at fagene i utdanningen vår ikke stiller krav til forkunnskaper.

KOMMUNIKASJONEN. Dersom norske myndigheter hadde kommunisert bedre med ELTE, kunne de ha blitt opplyst om at ELTE regner studiepoeng på en annen måte enn i Norge, og at vi gjerne har dobbelt så mange forelesninger og pensumsider for hvert studiepoeng, sammenlignet med hva et studiepoeng innebærer i Norge. De kunne også ha fått oppklart feiloppfatningen om rekkefølge, for fagene ved ELTE må naturligvis tas i en satt rekkefølge, da riktige forkunnskaper er avgjørende for kliniske fag på masternivå.

Vår dekan Zsolt Detremovics, en internasjonalt anerkjent forsker innen psykologi, gikk nylig ut i Dagbladet og forklarte at ELTE har samarbeidet godt med Norge gjennom de 13 årene universitetet har utdannet norske psykologer – inntil kommunikasjonen stoppet opp høsten 2016: «Vi har flere ganger tilbudt norske helsemyndigheter personlig kommunikasjon. Vi har også tilbudt å sende gyldig informasjon til evalueringsprosessen. Vi har også understreket i flere brev at vurderingen må være basert på ugyldig informasjon, men er aldri blitt bedt om å sende den offisielle læreplanen eller annet utdanningsmateriale».

INGEN FASTSATT MODELL. Universitetet ELTE i Budapest, som er Ungarns eldste og største, har utdannet kliniske psykologer i 50 år og kan skilte med fem nobelprisvinnere. 23 spesialister i klinisk psykologi og tre psykiatere er våre professorer og seniorforelesere. Dessuten har det psykologiske instituttet kontrakt med rundt 30 psykiatriavdelinger, som gir tilgang til klinisk praksis for studentene underveis. Utdanningen er solid, og det vi mangler for å være jevngode med de norskutdannede, er kjennskap til norske forhold. Dette får vi gjennom lisensordningen, med praksis i Norge veiledet av psykologspesialist.

Fire norske universiteter tilbyr profesjonsutdanning i psykologi, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Det er stor variasjon i fag mellom de fire lærestedene, det finnes altså ingen fastsatt norsk modell. Når enkelte påstår at ingen psykologutdanning i verden kan måle seg med den norske, uten å kunne peke på empiri, fremstår dette spesielt.

Helsemyndighetene har god kontakt med de fire norske profesjonsinstitusjonene når de skal vurdere hvilke av deres fag som kan kategoriseres som kliniske, men de forholder seg ikke lenger direkte til ELTE. Her plukker de heller fagene fra hverandre på en måte som fremstår vilkårlig, for også basale fag i et profesjonsløp i klinisk psykologi vil være klinisk rettet.

KVALIFISERT. Psykologiforbundets styre foretok høsten 2016 en grundig gjennomgang av ELTE-studieløpets jevngodhet opp mot de norske profesjonsutdanningene, samt opp mot den danske utdanningen og fagene i Nasjonal plan for profesjonsutdanningen. Et enstemmig styre fant at ELTEs fagsammensetning og -innhold definitivt er jevngod med ovennevnte, og at ELTE-utdannede er godt kvalifisert til klinisk arbeid, slik studiet tar sikte på. Dessuten blir i dag studenter med klinisk Master fra et av profesjonsinstitusjonene i Danmark, enkelt godkjent i Norge. De samme danske universitetene anerkjenner ELTE-utdanningen som jevngod med deres egen.

Og i 2014 foretok UiO en sammenligning av ELTE-utdanningen med profesjonsstudiet ved UiO. I tillegg gjennomførte de en utredning av mulige kompenserende tiltak. Konklusjonen var at ELTE-studentene bare manglet to fag før lisensen kunne innvilges. Bent Høie har altså støtte fra fagfolk dersom han ønsker å finne en mer edruelig løsning til studentene enn den som Helsedirektoratet nylig har presentert. Et forslag som heller ikke gjelder alle de 200 berørte ettersom de som var på bachelornivå da praksisendringen ble gjort, har blitt utelatt: Forslaget gjelder kun de som hadde påbegynt mastergrad høsten 2016.

TILLITEN ER BORTE. Helsedirektoratet klarte ikke selv å påpeke konkrete mangler i utdanningen til ELTE-psykologene eller formulere gode nok grunner for avslag. Vi fikk innsyn i dokumentasjon som viser at Helsedirektoratet kontaktet private PR-byrå for hjelp til å utvikle kommunikasjonsstrategi om blant annet «Autorisasjon og personellbehov, forholdet mellom antall studenter som tas opp i norske utdanninger og behovene i tjenesten og hvordan markedskrefter og utenlandske utdanninger spiller inn». Direktoratet betalte altså Gambit 1,5 millioner helsekroner for fem ukers arbeid, tilsynelatende for at praksisendring og avslag skulle fremstå mer spiselig.

Les også: Dette er uredelig, Bent Høie

Bare de siste to årene før praksisendringen fikk 26 Budapest-utdannede psykologer autorisasjon i Norge. De jobber i dag i helsevesenet og ingen betviler deres kompetanse. Klinisk psykologi er ikke noe særnorsk fagfelt, og i internasjonale rangeringer er flere hundre universiteter anerkjent som bedre enn våre norske. Vi har studenter ved ELTE som kom inn i Norge eller Danmark, men som valgte å reise litt lenger enn til nabolandet fordi utdanningen er solid og norske myndigheter godkjente studieløpet i over et tiår.

Vi har hatt tillit til forutsigbarhet og redelig spill av norske helsemyndigheter. Den tilliten er borte.

Ingen oppgitte interessekonflikter