Taper millioner - varsler kutt

– Når sykehusene må ta regningen for flere legemidler, er det et skjult effektiviseringskrav, fremholder Anders Mohn Frafjord. Han er direktør for Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Sykehusene betaler selv
Helseforetaksresept-ordningen, eller H-resept, omfatter stadig flere dyre legemidler:
I fjor ble særlig dyre kreftmedisiner en del av ordningen. Da ble finansieringsansvaret for hele 114 kreftlegemidler overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene.

Mohn Frafjord er bekymret for kostnadsveksten til disse legemidlene og måten den håndteres på. Nå blir det sykehusenes ansvar å håndtere veksten i kostnader.

– Skjult effektivisering
– Kompensasjonen fra staten står ikke i stil med de utgiftene som sykehusene har til legemidler, mener Mohn Frafjord.

– Sykehusene må sørge for å få dekket kostnaden, noe vi ikke får full finansiering til. For meg hadde det vært bedre at staten hadde sagt rett ut at alle sykehus må effektivisere for så og så mye, med begrunnelse i at AS Norge har mindre ressurser.

– Slik dette formidles nå, fremstår det for meg som en form for skjult effektivisering, sier han.

Taper 20 millioner
– Denne finansieringsmodellen, sammen med at vi må håndtere veksten selv, innebærer at vi for 2018 beregner en differanse mellom finansiering og kostnad på 20 millioner. For 2017 brukte vi åtte millioner kroner mer enn vi fikk til dette, ifølge Mohn Frafjord.

– Alle forstår vel at en ekstra, og ikke forutsett, regning på 20 millioner må dekkes inn på en eller annen måte. På et sykehus er det dessverre ikke så mange andre måter å redusere utgifter på enn å redusere antall ansatte, legger han til.

– Vi kan anta at denne differansen også gjelder for andre sykehus, og da sier det seg selv at for Helse Sør-Øst utgjør dette betydelige beløp. Dette vil også eskalere. Det kommer stadig flere legemidler i ordningen. Merkostnaden til disse kommer på toppen av effektiviseringskravet i Avbyråkratiseringsreformen (ABE). Dette vil til syvende og sist gå ut over pasientene.

– Bør være fellesansvar
– Jeg frykter at de mest sårbare pasientene, de som har sammensatte problemstillinger, som kronikerne, vil lide mest.

– Hvilket finansieringssystem mener du ville ha fungert?

– At finansieringen av H-resepter var et fellesansvar. Dette kan håndteres ved at vi får en ISF-finansiering som dekker 100 prosent.

– Videre kompliserer det bildet at pasientene som har behov for dyre legemidler i H-reseptordningen, ikke nødvendigvis behandles ved vårt sykehus. Regningen for legemidlene sendes likevel til oss fordi pasienten bor i en av «våre» bydeler. Glemmer legen å kode på et annet sykehus, straffes vi ved å måtte ta hele regningen. Det er, som et minimum, behov for et felles system for å sikre kontroll og riktig koding.

Kan ikke påvirke
Mohn Frafjord peker også på at når prosessen, prisene og beregningsmodellen ikke lenger er transparent og forutsigbar, kan ikke sykehusene påvirke inntekter og utgifter forbundet med ordningen.

– Ingen sykehus har klart å utvikle et system for å kontrollere legers praksis ved andre sykehus. Det er ikke forutsigbart hvor mye staten kommer til å dekke av hvert nye legemiddel over tid. Og – vi vet ikke hvilke legemidler som faktisk vil bli brukt og i hvilket omfang, slik at vi kan planlegge de økonomiske utslagene, sier Anders Mohn Frafjord.

Helse Sør-Øst: – Utilsiktet økonomisk utfordring
Dagens Medisin vet at Helse Sør-Øst har beregnet at de nye legemidlene som kommer i 2018, kun blir finansiert av staten med mellom 75 og 80 prosent av de faktiske kostnadene, noe de har kommunisert via epost til alle sykehusene i regionen.
Til Dagens Medisin uttaler konserncontroller Kåre U. Skyberg:

– Helse og omsorgsdepartementet har nasjonalt tatt utgangspunkt i historiske kostnader ved tildeling av midler til finansieringsansvaret for legemidler overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene. For flere av de overførte legemidlene viser historiske data at det i Helse Sør-Øst er et høyt forbruk, på grunn av høy sykdomsforekomst, sammenlignet med de øvrige regionene.
–  Forbruksmønsteret ble ikke hensyntatt ved fordeling av midler mellom de regionale helseforetakene, noe som etter vår foreløpige vurdering synes å gi Helse Sør-Øst en utilsiktet økonomisk utfordring.

Ap: – De ber om raskere løpesko

Stortingspolitiker Ingvild Kjerkol (Ap) sier at «nesten hele den planlagte aktivitetsveksten blir spist opp av det som er behovet kun for å dekke opp for befolkningsutvikling».

– I tillegg dyttes det altså store legemiddelkostnader over på foretakene, og sykehusene pålegges ytterligere effektivisering. Dette gjør det vanskelig for ansatte og pasienter ved sykehusene. Når helseministeren pålegger sykehusene stadig større oppgaver og utgifter uten å justere opp sykehusbudsjettene tilsvarende, betyr det egentlig en utarming av våre felles sykehus. Det bekymrer meg, sier hun.

– At de regionale helseforetakene har fått overført finansieringsansvaret for flere legemidler fra Folketrygden, blir dyrt i årene som kommer og krever tydelige prioriteringer. Regjeringen vil ikke betale for det og svarer med effektviseringskutt og behov for raskere løpesko til de ansatte.

Høyre: – Får ikke mindre

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland, sier sykehusene i sum ikke får mindre enn hva legemidlene koster.

– I statsbudsjettet ble det overført 20 millioner kroner mindre, det var for hele Norge. Det dreier seg om 0,1 promille av det totale sykehusbudsjettet. Når legemidlene nå er flyttet over på sykehusene får de hele forhandlingsstyrken til Sykehusinnkjøp som vil sørge for smartere innkjøp for sykehusene. Vi snakker om vesentlig lavere priser enn blåreseptordningen oppnår.

– Men sykehusene er bekymret for at de ikke får dekket inn kostnadene?

– Ja, selvfølgelig er de det. Anders Mohn Frafjord har selvsagt sine ord i behold, men det er nettopp av den grunn at det er lurt å legge dette inn i sykehusene: Slik får vi det inn i sykehusenes innkjøpssystem. Mohn Frafjord peker på svakheter i H-reseptmodellen, og jeg er enig i at den har sine svakheter. Men jeg mener det er riktig at behandlings- og finansieringsansvaret for de dyreste medisinene følger hverandre.

«Må lære av Helfo»
– Alt som skjer i sykehusene, er overslag på forventet kapasitet og behandling. Det er lettere å regne på legemiddelkostnader, og her gjelder det samme innen for eksempel kirurgi; man vet ikke om det kommer nye behandlinger. Aktivitet i sykehus vil alltid være et overslag. Presset fra nye legemidler som skal finansieres er uansett en utfordring, derfor er det viktig med gode innkjøp og prisforhandlinger. Nå er det viktig at foretakene finner oppgjørsmodeller som fungerer.

– Er det foretakenes ansvar?

– Her kan de lære mye av Helfo, de har oppgjørsmodeller som fungerer bedre.