Legene krever etterbetaling fra streiken

Både Spekter og Legeforeningen har ytret at de ønsket å komme til enighet på egenhånd etter dommen i Arbeidsretten i november i fjor. Tiden for dette begynner å renne ut, og alt tyder på at partene igjen må stille i Rikslønnsnemnda for ny behandling 25. januar.

– For å skape ro i sykehusene, tilbød vi en løsning i tråd med føringene fra Arbeidsretten. Vi håpet selvsagt på at det skulle føre frem. Når det likevel går mot en ny runde i nemnda, mener vi at dommen fra Arbeidsretten gir oss et godt utgangspunkt, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.

Gjenkjennelige krav
Legeforeningens forslag til løsning er nøyaktig det samme som de gikk til streik for høsten 2016; nemlig kollektive, rullerende arbeidsplaner. Rett før jul leverte begge parter et skriftlig innlegg til Rikslønnsnemnda med sine krav. Her gjentar Legeforeningen kravet, i tillegg til automatisk vaktfritak for høygravide leger og krav til beregning av tilstedevakt.

– Vi er konsistente i argumentasjonen, og har det samme kravet med den samme begrunnelsen. Målet er å sikre forsvarlige arbeidstidsordninger og kollektivt vern. Hovedregelen er derfor kollektivt, rullerende arbeidsplaner med mindre annet avtales lokalt, sier Hermansen til Dagens Medisin.

Streiken ga tapt lønn
I første runde i Rikslønnsnemnda var partene også uenige om når lønnstillegget for 2016 skulle tre i kraft. Legeforeningen hevdet at dette måtte gjelde fra årets start, men Spekter fikk gjennomslag for at det først trådte i kraft ved streikens slutt, altså 12. oktober.

Streiken førte dermed til at legene gikk glipp av mesteparten av lønnstillegget dette året. For overleger var lønnstapet på over 16.000 kroner. Nå krever Akademikerne helse at dette skal tilbakebetales til alle medlemmene.

«Akademikerne har fått rettslig aksept for at overenskomstens bestemmelser om de vide unntakene fra arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid ikke kunne videreføres uten Akademikernes presisering om rullerende planer. Dommen innebærer dermed at Spekter skulle ha respektert Akademikernes syn på dette punktet under forhandlingene. Hadde Spekter gjort dette, ville det ikke vært nødvendig for Akademikerne å gå til streik. Det framstår dermed som urimelig at Akademikernes medlemmer på dette punktet rammes økonomisk for å ha brukt streikevåpenet», argumenterer Akademikerne helse til Rikslønnsnemnda.

– Var berettiget
– Seieren i Arbeidsretten viser at streiken var berettiget, og da er det naturlig å ta opp etterbetalingen. Vi vet at dette har vært en kostnad for Akademikernes medlemmer, sier Hermansen.

Hun sier Legeforeningen ikke har regnet på hva dette vil bety for den enkelte lege, eller hva de totale kostnadene for arbeidsgiver blir.

Det er satt av én dag til behandling av saken i Rikslønnsnemnda 25. januar.

Christian Grimsgaard, styremedlem i Norsk overlegeforening, og Hanne Gillebo-Blom, forhandlingssjef i Legeforeningen, skal representere Akademikerne helse i Rikslønnsnemnda. 

Advokat Bjørn Ove Ekern Kvavik og advokatfullmektig Jan Eikeland i Legeforeningen er prosessfullmektiger under selve hovedforhandlingen.