Raskere tilbake-ordningen legges om

Den ti år gamle ordningen «Raskere tilbake» har omfattet arbeidsrettede tiltak til personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt for å forebygge eller redusere unødig langt sykefravær.  

Alle fylker har hatt ordningen, men innholdet i tiltakene har variert.

Fra 1. januar i år legges hele ordningen om, og midlene overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger.

I statsbudsjettet for 2018 er 616,7 millioner kroner flyttet fra ordningen «Raskere tilbake» og til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling. I tillegg foreslås å flytte ytterligere 63,9 millioner kroner fra helserelaterte midler i ordningen.

Basert på søknad
Helsedirektoratet viser til at målet med omleggingen er å gi et mer likeverdig tjenestetilbud til alle pasientgrupper, basert på gjeldende prinsipper for prioritering.

Seniorrådgiver og lege Håkon Lund ved Avdeling for minoritetshelse og rehabilitering i Helsedirektoratet forteller at tilbudene om fritt behandlingsvalg har vært drevet som prosjekter siden 2007.

– Tjenesten har meldt et ønske om å få tilbudet inn i fastere former. Et viktig argument for dette, er at det med mer kontinuitet og forutsigbarhet vil være lettere å bygge opp robuste og gode fagmiljøer, sier Håkon Lund til Dagens Medisin.

– Hvorfor vil en omlegging av ordningen føre til mer likeverdig behandling?

– En ordning med prosjekter basert på søknader har vist seg å gi geografisk forskjellige tilbud. Det er en målsetting at helsetilbudet skal være likeverdig, uansett hvor en bor i landet. Helsemyndighetene har derfor bestemt å legge om ordningen slik at midlene vil disponeres i det ordinære behandlingstilbudet.

Ikke utslag på sykmeldinger
Raskere tilbake ordningen har finansiert ulike prosjekter i spesialisthelsetjenesten siden 2007. Evalueringer av ordningen har ikke klart å vise et samlet utslag på det totale sykefraværet, men det finnes mange eksempler på enkelttiltak som har vist gode resultater.

– Prosjektformen har skapt engasjement og bidratt til utvikling av nye konsepter og samarbeidsformer, kommenterer Lund.

Han understreker at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha tilbud til de pasientene som tidligere har vært aktuelle for et raskere-tilbake-tilbud – og at disse pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten på lik linje med andre pasientgrupper.

For å bevare kontinuiteten i tilbudene er RHF-ene bedt om å videreføre kjøp av helsetjenester knyttet til Raskere tilbake-midler på samme nivå i år som i fjor samt å vurdere mulighetene for forlengelse av avtaler der det er aktuelt.

– Det vil innebære at pasientene som henvises vil bli rettighetsvurdert på samme måte som alle andre, og på den måten omfattes av de gjeldende prioriteringsprinsipper. Det vil bidra til mer likeverdige pasienttilbud, i tråd med de avklaringer som nylig ble gjort om prioritering.

Det forutsetter at gode tilbud til store grupper sykmeldte videreføres.

– Henvisere, fastlegene, finner informasjon om tilbudene på nettsidene til sitt respektive regionale helseforetak, påpeker Lund.

Psykiske helse og muskel/skjelett
På oppdrag fra HOD leverte de regionale helseforetakene (RHF-ene) våren 2017 en gjennomgang av Raskere- tilbake ordningen med anbefalinger om videreføring.  

RHF-ene anbefalte å videreføre tverrfaglige, kunnskapsbaserte og arbeidsrettede behandlingstilbud for personer med angst og depresjon og for personer med muskel- og skjelettlidelser.

Raskere tilbake-tilbud har de siste årene vært rettet spesielt mot disse pasientgruppene, som også står for en stor andel av sykefraværet og antallet uføretrygdede.

Skal evalueres
Omleggingen skal gjennomgå forskningsbasert evaluering. RHFe-en har anbefalt økt innsats på forskning, evaluering og monitorering.

– Vi støtter dette, og er opptatt av å finne ordninger slik at vi kan registrere og ha oversikt over tjenestene som ytes og effektene av disse, sier Lund og legger til:

– Problemstillingene på dette fagfeltet er ofte sammensatte og krever derfor sammensatte tiltak fra ulike aktører fag, instanser og sektorer. Dette er med på å gjøre forskning og evaluering utfordrende, men viktig. For å få gode og effektive tjenester på dette feltet blir det viktig å utvikle fagfeltet.

Koordinert arbeid
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har ifølge Lund de siste årene jobbet for bedre samarbeid mellom sektorene for å få til enda bedre tjenester.

– Konkret har direktoratene utarbeidet en strategi for arbeid og helse, og som ledd i denne er det oppnevnt et Nasjonalt fagråd for arbeid og helse Det vil også etableres en årlig kongress, som en møteplass for alle som jobber med arbeid og helse.

Lund tilføyer at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i år får koordinerte oppdrag i sine tildelingsbrev.

– De to direktoratene skal samarbeide om å utvikle arbeid-helseområdet som et fagfelt, herunder blant annet bidra til å videreutvikle tjenester med god effekt til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. På denne måten iverksettes en mer styrt og sterkere innsats for å utvikle tjenestene for de som av helsemessige årsaker strever med å komme tilbake eller bli i arbeid til tross for plager, sier Lund.