Sterkt kritiske til krav om bakvakt

Mandag går høringsfristen ut for ny akuttmedisinsk forskrift.

Den nye forskriften skal gjelde fra 1. mai 2018, og inneholder krav om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det er nødvendig.

Les forslaget her.

Sterkt kritiske
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har levert en høringsuttalelse der de er sterkt kritiske til kravet om bakvakt. Leder Helen Brandstorp mener kravet må bortfalle.

– Det er uhensiktsmessig bruk av legeressurser, vi mener at bakvakt heller må være lokalkjente og være tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse, sier Brandstorp.

Slutter i jobben
Hun påpeker at flere leger nå truer med eller allerede har sluttet i jobben på grunn av dette kravet.

– Dette er alvorlig i en tid da det er vanskelig å rekruttere leger. Våre egne kartlegginger viser at antall fastlegehjemler som har stått ubesatt i mer enn tre måneder er fordoblet fra 2014 til 2016. Den nye forskriften fører til problemer med legemangel, sier Brandstorp.

Dagens Medisin skrev nylig om at fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav.

Prøvetid
Kravet til at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut, ble egentlig innført i 2015, men med tre års prøvetid.

– I denne perioden skulle kommunene finne ut om dette var gjennomførbart, og NSDM skulle kartlegge situasjonen. Vår erfaring er at dette er svært vanskelig for mange kommuner over hele Norge, og mange er oppgitte. Dette har vi gitt tilbakemeldinger om over tid, men myndighetene har ikke tatt dette på alvor i sitt forslag til ny forskrift, sier Brandstorp.

Viktige ressurser
Ett år etter turnus blir leger vaktkompetente, og trenger dermed ikke bakvakt lenger.

– Men i mange av småkommunene er de nyutdannede legene viktige ressurser i legevakt, og bakvaktproblematikken er svært aktuell, sier Brandstorp.

Hun mener at det å slå sammen flere kommuner til større legevakter ikke nødvendigvis er en god ordning.

– For å klare kravet til bakvakt må man ha store sammenslåinger, det vil medføre lang reisetid, mindre lokalkunnskap og dårligere tilbud til befolkningen, sier Brandstorp.

Lokal trening
For å gi bedre kvalitet til legevaktene, foreslår NSDM isteden å legge mer vekt på forskriftskravet om lokal trening i samhandling i hver enkelt legevakt.

– Forskning har vist at dette gir bedre pasientsikkerhet, mens vi ikke har forskning som viser at en bakvakt som rykker ut gir bedre kvalitet, sier hun.

Kautokeino mot ordningen
Høringsuttalelsen fra Allmennlegeutvalget i Kautokeino kommune er også sterkt kritisk til bakvaktordningen og mener at kravet om utrykningspliktig bakvakt ikke må innlemmes i akuttforskriften.

Fastlege Marit Karlsen i Kautokeino sier til Dagens Medisin at legene savner et helhetlig tenkende omkring legetjenesten i distrikt.

– Jeg synes HOD med forslag til akuttforskrift i større grad må se konsekvensene av en slik implementering for summen av stabilitet, herunder fastlegetjenesten og legevakt i distrikt. Det gode står for fall! sier Karlsen.

Truer pasientsikkerheten
Kautokeino-legene har etablert bakvakt med utrykningsplikt for turnuslege, men har ikke registrert at behovet for annet enn telefonråd har vært til stede.

Legene påpeker at vaktfrekvensen her er en helt annen enn i de store interkommunale systemene.

"Et økt vikarbehov som blir resultatet av et bakvaktskrav gir sviktende stabilitet og truer pasientsikkerheten", skriver Kautokeino-legene.

Helsedirektoratet skal evaluere
Statssekretær Line Miriam Sandberg sier til Dagens Medisin at Helse- og omsorgsdepartementet tar rekrutteringssituasjonen i legevakttjenesten og fastlegeordningen svært alvorlig.

– Helsedirektoratet er derfor gitt i oppdrag å følge med på og evaluere implementeringen av akuttmedisinforskriften i kommunen, sier hun.

Nå avventer departementet høringsuttalelsene og Helsedirektoratets evalueringsrapport.

– Vi vil vurdere behov for tiltak når disse foreligger, sier Sandberg.