– Du er ansvarlig og må ta grep nå, Bent Høie

Kronikk: Kjell O. Skavdal, spesialist i revmatologi og tidligere utenlandsstudent fra Universitetet i Bonn, Tyskland. Har vært overlege ved Betanien Hospital i Skien og overlege ved Nav i Vestfold

HELSEDIREKTORATET endret i september 2016 brått – og uten forvarsel – autorisasjonsvilkårene for norske studenter som nettopp hadde avsluttet sine psykologistudier i Ungarn og sto ferdig med sin mastergrad for å søke innpass i Norge. Over natten ble de nektet autorisasjon fordi direktoratet hadde funnet ut at deres utdanning var så mangelfull at det var uforsvarlig å gi godkjenning.

Dette skjedde til tross for at en rekke psykologer med samme utdanning fra ELTE-universitetet i Budapest i en årrekke hadde mottatt norsk autorisasjon tidligere – mot å ta et år som såkalt lisenspsykolog under veiledning av klinisk psykolog her hjemme.

Meg bekjent har det ikke kommet noen klager på Ungarn-psykologenes standard og kvalifikasjoner – selv om det kunne variere noe. Dette blir jevnet ut i lisensperioden. Helsedirektoratets manøvrer skapte ramaskrik blant de psykologene det gjaldt, hos studentene underveis i studiet – og hos de psykiatriske institusjoner som satset og ventet på dem.

BEKYMRINGEN. Hva var det Helsedirektoratet brått hadde funnet ut som ikke kunne utsettes eller ordnes ved hjelp av overgangsordninger? Før endringen hadde representanter for norsk-utdannede psykologer i Norsk psykologisk forening (NPF) hatt uformelle møter i Helsedirektoratet og gitt uttrykk for sterk bekymring over psykologbølgen fra utlandet, særlig Ungarn og Polen. Norske studenter hadde funnet gode studiesteder der, fått utdanningslån fra Lånekassen og var godt i gang, eller snart ferdig med, sin utdanning. Utdanningen var på ingen måte sekunda. Den var god og oppdatert ved de fleste studiestedene, men studentene fikk mindre klinisk praksis og erfaring, og den var gjennomgående et år kortere enn i Norge. Dog lot dette seg kompensere tidligere med det nevnte lisensåret.

Helsedirektoratet lot seg imidlertid overbevise av de norske psykologene og NPF. Sist nevne så sitt næringsgrunnlag truet og satte inn støtet på etnosentrisk grunnlag under dekke av vesentlige kvalitative forskjeller i en fordekt operasjon med Helsedirektoratet.

Mange tok til motmæle og mediene ble etter hvert interessert. Både TV-nyheter og aviser omtalte det som ble karakterisert som en stor urettferdighet ovenfor studentene og kandidatene som nå ble stoppet. Behovet for psykologer hadde økt, og mangelen på disse fagfolkene var gjenstand for kommentarer i mang en avisredaksjon og i innlegg fra publikum.

URIMELIG VENTING. Mange pasienter erfarte urimelige ventetider for å komme til behandling. Men vi hørte også om tilfeller der pasienter overhodet ikke ble vurdert. Mange pasienter med psykiske plager, ikke minst unge fikk avslag på sine søknader om psykisk helsehjelp. Fastleger fant det uhensiktsmessig å søke.

Ved psykiatriske poliklinikker og DPS over hele landet var, og er, det måneders ventetid. Eller fastlegene fikk kort og godt nei som svar på sin søknad hvis de overhodet fikk respons. På kommunenivå var det ikke psykologhjelp å hente på grunn av mangel eller ubesatte stillinger. De privatpraktiserende var nedlesset med uoverstigelige ventetider. Slik er det fortsatt.

TRAGISK. Etter hvert kom meldinger om menneskelige tragedier. Noen orket ikke mer, enkelte tok sitt liv. Dette er en psykoterapeuts mareritt og det må skje noe nå for å bedre psykologtilgangen her i landet. En paradoksal situasjon har oppstått når behovet er så stort og 160–200 psykologer står klar ved landets grenser for å begynne sin gjerning etter hvert.

At Helsedirektoratet har godkjent 16 kandidater, men ikke ser seg i stand til å autorisere flere, er vanskelig å forstå. Ikke minst er det problematisk å tro direktoratet når det ikke greier å spesifisere manglene ved den enkeltes utdanning i Budapest.

Det er riktig at mange har varierende grunnutdanning på bachelor-nivå og masterutdanningene kan også variere fra universitet til universitet. Helsedirektoratet måtte innhente bistand fra de fire norske universitetene for å konkretisere dette.

DESAVUERING. Helseministeren Bent Høie har sett seg nødt til å be om universitetenes hjelp, selv om dette er en øvelse hvor det er lett å gå i irreversibel spagat. Helsedirektoratet har ikke selv har greid å påpeke de konkrete mangler i utdanningen av ELTE-psykologene, men har måttet leie konsulenthjelp til flere millioner kroner for å få dette ned på papiret.

Statsråden ba de psykologiske fakultetene ved UiO, UiB, NTNU og UiT om spesifikasjon av manglene i utdanningen av ELTE-studentene.

Det er da lett for universitetene å smøre på med mangler. Faktisk mangler som ikke eksisterer, ifølge studentene, som har gått gjennom psykologfagets sammensetning i Budapest. Ikke rart da at utålmodigheten etter hvert blir stor. Selvfølgelig først og fremst blant dem som er direkte affisert og som har fått sin utdanning satt på vent. Deres fremtidige yrkesaktivitet er brakt i usikkerhet og tvil – for ikke å si desavuert.

UTENLANDS-SKEPSISEN. En slik situasjon befant jeg meg selv i for 60 år siden, da norske myndigheter så med stor skepsis på norske studenter som studerte medisin i daværende Vest-Tyskland. Universitet og helsemyndigheter kjørte det samme løpet den gangen og ble bifalt av enkelte professorer og Legeforeningen. Vi ble ansett for så tvilsomme kandidater at det var en åpenbar risiko å slippe oss løs på det norsk folk. Hvordan dette gikk, vet vi, det norske 2# 2# helsevesen ble berget av utenlandsstudentene i tiden 1960–1980. Ikke var vi dårlige leger heller, tvert imot.

Jeg har påpekt dette i flere innlegg i Dagens Medisin, både i 2016 og i 2017, og jeg hadde ikke trodd det skulle gå enda et år til for å få avklart ELTE-psykologenes status. Når stortingspolitikerne begynte å ta dette opp, ikke minst Ruth Grund (A) og Marianne Aasen (A), ble helseministeren kalt inn for å svare for Stortinget. Men det er synd å si at hans svar i februar i fjor var klargjørende. Det ble heller diffust og vanskelig å få noe konkret ut av det han svarte på interpellasjonen.

ARROGANSEN. Etter hvert ble utålmodigheten stor på studentenes og institusjonenes vegne, de ventet jo sårt på sine psykologer som allerede var lovet ansettelse. Pasientene ventet – til dels forgjeves, da det kom frem i pressen at søknadene om psykisk helsehjelp ikke engang ble realitetsvurdert, men lagt til side. Flere av Stortingets representanter hadde sett seg lei på at dette dro ut og at helseministeren i svært liten grad syntes å være opptatt av dette. I vedtak nr.770 av 7. juni 2017 ba et samlet storting helseminister Bent Høie om å finne en løsning på autorisasjonsspørsmålet for de studentene som hadde avsluttet sin utdanning.

Det skjedde imidlertid ikke så mye før i løpet av senhøsten da de respektive universiteter satte seg ned og kokte sammen et manifest som kunne gi uttelling – i hvert fall til hjelp for barberte universitetsbudsjetter. De som skulle gi råd til Helsedirektoratet vedrørende forbedring av ELTE-universitets studentprestasjoner, rir to hester og ser klart muligheten for å øke egne budsjetter hvis nye studenter må tas inn for «brushup» og tilleggsutdanning.

Når man ender opp med intet mindre enn to og et halvt års studieforlengelse her hjemme, er så vel egenraten som budsjettforbedring skikkelig sørget for. Uten at helseministeren har stilt kritiske spørsmål til hva Helsedirektoratet serverer ham og hva retten er kokt på. I hvert fall ikke de nyeste og ferske ingredienser i en god internasjonal psykologirett ettersom Helsedirektoratet har frabedt seg nye og oppdaterte opplysninger fra ELTE-universitetet om innholdet i psykologstudiet der.

Det er intet mindre enn utrolig først å be om oppdatering fra ELTE-universitetet, for så å si at dette ser vi bort ifra. Det er en arroganse uten sidestykke, men typisk norsk.

SKAMMELIG. Med betydelig forbauselse har jurist Lars Swanstrøm, tidligere nestleder i SAK i Helsedirektoratets autorisasjonsavdeling, tatt til motmæle i Dagbladet. Han er klar i sin tilråding, ikke minst grunnet risiko for brudd med ESAs regelverk som følge av direktoratets håndtering av autorisasjonssaken. «Gå tilbake til lisensåret for Ungarn-psykologene». Jeg finner det ganske merkverdig at dette går upåaktet hen hos vår helseminister. Eller kan en håpe at Bent Høie får med seg dette rådet fra en tidligere høyt ansatt og ansett tjenestemann i Helsedirektoratet? Og tar den godeste minister hensyn til det?

Heldigvis har Stortinget ikke sluppet taket i saken, dertil har den fått for stor oppmerksomhet ikke minst i ESA-sammenheng hvor autorisasjonssaken nå behandles. Ut ifra de juridiske betraktninger som er gjort fra kompetent hold, står Norge svakt. En kan bare tenke seg hvilket erstatningsansvar som ligger der som en tikkende bombe hvis ESA svarer i Norges disfavør – foruten at vi skjemmer oss ut i europeisk sammenheng.

Advokat Per Andreas Bjørgan, som har mangeårig erfaring i Eftas overvåkingsorgan ESA, har på vegne av de norske psykologistudentene tatt saken dit og håper på svar – i hvert fall i inneværende år.

POLITISK FORTVILELSE. Etter at det nye Stortinget trådte sammen i høst, har flere i Helse- og omsorgskomiteen bitt seg merke i den uløste autorisasjonssaken. Leder Olaug Bollestad (KrF) har gitt klart uttrykk for at hun er fortvilet over hele saken, og behandlingen av den. Ap-politiker Elise Bjørnebekk-Waagen har fulgt i Ruth Grungs fotspor med spørsmålsstillinger i Stortinget. Hun har, så sent som i spørsmål av 12. desember 2017, etterlyst en helhetlig løsning for alle ELTE-studentene. Dessverre har ikke helseministeren gitt noe fyllestgjørende svar på dette spørsmålet. Han henviser til departementets pågående arbeid uten å ville gi noe som helst ved dørene hverken av lovnader eller føringer. Dagens Medisin har i et stort oppslag 1. januar minnet om saken, og 8. januar ba Kjersti Toppe (Sp) om at helseministeren finner en løsning for de nær 200 psykologistudentene som ikke får godkjent utdanningen sin.

Klagenemndbehandling er påbegynt i de tilfellene der psykologkandidatene har fått avslag på sin autorisasjonssøknad. Kandidatene har klart gitt utrykk for sin skepsis til de summariske avslagene nemnda nå gir. De er redde for at sakene ikke undergis individuell vurdering og føler sin rettstrygghet truet.

KRAVET. Dagbladet har, sammen med Stavanger Aftenblad, Nordlys og Webavisen, presentert saken. Høyres Kristin Vinje var den som målbar autorisasjonssaken for over et halvt år siden på vegne av Stortinget.

Anmodningsvedtaket ble klart rettet til Bent Høie med krav om at helseministeren nå måtte finne en løsning på autorisasjonssaken. Men statsråden har ikke maktet å løse saken på en måte som var i tråd med Stortingets ønske. Når det hele nå – fra Helsedirektorat og HOD – ender opp med at psykolog-studentene fra ELTE-universitetet må bruke ytterligere 2 1/2 år på et studium her hjemme, viser det seg at en rekke emner blir ren og unødvendig repetisjon av det de har lært i Ungarn. Dette synes ikke Helsedirektoratet å ha fått med seg til tross for millioninnsatsen i kroner til konsulenthjelp.

De oppdaterte opplysningene fra ELTE-universitetet har avdelingsdirektøren ved autorisasjonskontoret i Helsedirektoratet arrogant sett bort fra.

PÅ TIDE MED LØSNING. På en eller annen måte har det blitt funnet løsninger for norske psykologistudenter utdannet i Polen i deres autorisasjonsspørsmål. Kanskje fordi antallet der ikke var så stort og dimensjonene i Ungarn-bølgen er så mye større sett fra norskutdannede psykologers og Norsk psykologisk forening side? Krybben kan da bli fortere tom – til tross for den fundamentale psykologmangelen som foreligger på kommunalt og på institusjonsnivå.

Helseminister Bent Høie har vært svært opptatt å få inn psykologer i kommunehelsetjenesten og i opprettelse av kommunale helseteam. Hvor vil han hente dem ifra?

Vi vet at mange unge sliter og får ikke hjelp, senest påpekt av H.M. Kong Harald i hans tale på nyttårsaftenen. Han har et hjerte for disse ungdommene som utsettes for mobbing og får store psykiske plager. Tenk om disse kunne få psykologhjelp tidligere og på skolen – samtidig som kanskje også psykologene kunne tre inn i skoleverket for å hindre mobbe adferden. Liv ville i ytterste konsekvens bli spart da enkelte fortvilte ungdommer ender opp med selvmordstanker og suicid.

Med disse tankene håper jeg det blir siste gang jeg føler meg nødt til å be om spalteplass i Dagens Medisin. 2018 har nettopp startet. La ikke året gå ytterligere hen uten effektiv innsats for autorisasjons saken, Bent Høie!

TA GREP – NÅ! Et samarbeid med ELTE-universitetet i Budapest for samordning og samkjøring innen psykologfaget kunne muligens være noe å tenke på for Norge? Hvorfor ikke invitere til bilateralt samarbeid universitetene imellom?

Jeg foreslår utveksling av gjesteprofessorer og gjensidige faglige besøk. Det er vel heller ikke irrelevant at nordiske psykologutdanninger sidestilles og harmoniseres i ytterligere grad innenfor Norden-samarbeidet. Lars Swanstrøms tanker om retur til lisensåret for utenlandsk utdannede psykologer fortjener oppmerksomhet selv om det blir et prestisjetap for enkelte. I hvert fall kunne ordningen anvendes i en overgangsperiode som en fornuftig bro over problemstillingene.

Stortingets anmodnings vedtak av 7. juni 2017 må kvitteres ut nå uten ytterligere byråkrati og interferens av etnosentriske krefter. Det vil være til beste for dem som venter på hjelp for sine psykiske plager. Det er mange av dem, men de er ikke blant dem som roper høyest. Det er de som står i sentrum for diskusjonen her. Der er du ansvarlig, Bent Høie.

Ingen oppgitte interessekonflikter