Innvandrermann – på helsa løs?

Kronikk: Ragnhild Storstein Spilker, prosjektleder ved Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi)
Are Saastad, daglig leder i Reform ressurssenter for menn
Umar Ashraf, kommunikasjonsrådgiver og prosjektleder for Minotenk – minoritetspolitisk
Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, fungerende innlandsleder i Caritas Norge
Ram Gupta, kommunikasjonsrådgiver og prosjektleder i Nakmi

DET HAR BLITT stilt spørsmål om hvorvidt innvandrermenns helse først blir interessant når det går ut over kvinner og barn. Men hva når far er syk? Hvordan påvirker det familien? Menn går ikke til legen – og helsetjenesten oppsøker ikke menn.

Hva finnes egentlig av tilbud rettet mot innvandrermenn?

ARBEIDSLIV. Helse angår menn like mye som kvinner, ikke minst når det gjelder menn med minoritetsbakgrunn. En undersøkelse fra Reform ressurssenter for menn viser at andelen som ikke oppsøker helsevesenet, er vesentlig høyere blant menn og blant minoriteter. Vi vet at mange av disse mennene ofte glemmes av helsevesenet, med store konsekvenser både for dem og for familiene.

Mange arbeidsmigranter lever i en «permanent midlertidighet» med skiftende ansettelser og konstant uro for fremtiden. Lønningene er lave, arbeidsdagene er lange, arbeidet er fysisk tungt og de bor under kummerlige forhold. Folk kan bli alvorlig syke av slikt. Manglende tillit til norsk helsevesen og språklige og kulturelle hindringer gjør at mange ikke oppsøker legen for å få hjelp. At helsen kommer i andre rekke, er dessuten forståelig i en livssituasjon med beinhard prioriterering av jobb og inntekt.

DISKRIMINERING. Rasisme, diskriminering og fordommer er skadelig for helsen. Interessant nok er innvandrermenn mer utsatt enn innvandrerkvinner. Mennene møter mer fordommer og stereotype oppfatninger i samfunnet generelt, og i møte med offentlige instanser som barnevernet, politi, rettssystemet, skole og helsevesenet. Kvinnene blir ofte sett på som ofre og mennene som kvinneundertrykkende, voldelige og kontrollerende.

Menn med synlig minoritetsbakgrunn er også i større grad utsatt for økt utlendings- og politikontroll og negative holdninger i utelivsbransjen og arbeidslivet. Slike hendelser er med på å redusere tilliten til offentlige instanser, dessverre også til helsevesenet.

KUNNSKAPSHULL. Hva vet vi om innvandrermenns møte med norsk helsevesen? Vi trenger kunnskap om menn med minoritetsbakgrunn utsettes for mer fordommer enn andre. Vi trenger også å vite mer om hvor og hvordan mennene opplever manglende forståelse og dårlig kommunikasjon. Hva finnes av tiltak innen forebyggende helsearbeid, og hvordan fungerer eventuelt disse tiltakene?

For å komme videre med disse spørsmålene, må innvandrerbefolkningen bidra – på egne premisser. Her er innvandrerorganisasjoner viktige, og helsepersonell som selv har innvandrerbakgrunn – spesielt menn – kan være en ressurs. Vi trenger arenaer hvor brukere og fagfolk sammen kan diskutere utfordringer og utvikle gode tiltak og metoder.

SÅRBARHET. Psykisk helse er et spesielt viktig område å ha fokus på, og helsepersonell må kjenne til alle de ulike påvirkningsfaktorer som kan spille inn. Migrasjonserfaring, levekår, arbeid eller arbeidsløshet, opplevd diskriminering og familieforhold vil være viktig og ikke minst hvordan man mestrer psykiske belastninger og hvilke sosiale ressurser den enkelte har tilgjengelig.

Menn og unge som har flyktet fra krig, er en særlig sårbar gruppe hvor mange kan ha vært utsatt for vold, tortur og overgrep i hjemlandet, men også under flukten. Psykisk uhelse blant personer med innvandrerbakgrunn samt stigmatisering og tabuer rundt det å erkjenne og snakke om psykisk sykdom, er en utfordring. Disse utfordringene har gjennom årene vært dokumentert i forskning – og er beskrevet i en rekke offentlige rapporter og meldinger.

SAMLET MÅLGRUPPEN. I forbindelse med den internasjonale mannsdagen 19. november ble søkelyset rettet mot menn med innvandrerbakgrunn, deres helse og helsetjenestene – og hva som er viktige helseutfordringer sett fra menns perspektiv og fra fagfolks perspektiv.

Nettverk for innvandrerhelse i frivillig sektor, Reform ressurssenter for menn og Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi), sto sammen om å invitere menn, innvandrerorganisasjoner og fagfolk til et ettermiddagsseminar på Melahuset i Oslo.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2017