Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

I november i fjor var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 22 måneder for klager på avslag om pasientskadeerstatning. Etter at tidligere Pasientskadenemnda, nå Helseklage, ble flyttet til Bergen, sa mange medarbeidere opp. Det bidro til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte fra cirka ett år til på det meste to år.

En halvering var målet
I november i fjor uttalte direktør Rose Marie Christiansen i Helseklage at målet var å halvere saksbehandlingstiden for klagesaker til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i løpet av 2017. Men det målet nås trolig ikke før til våren 2018.

– Vi når ikke målet vårt om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 12 måneder i år. Per november er den fremtidig forventede saksbehandlingstiden på cirka 15 måneder. Prognosen vår tilsier at vi ved årsskiftet kommer ned i 14 måneder, og målet vårt er 12 måneder i løpet av våren neste år, sier Rose Marie Christiansen til Dagens Medisin.

Erstatningsutmåling
Per november i år har Helseklage mottatt 1074 nye NPE-klagesaker, har avviklet 1173 saker og har om lag 2900 saker under behandling.

Noen saker har en svært lang saksbehandlingstid. Ifølge Helseklage skal 490 klagesaker fra før 2016 være behandlet innen sommeren 2018 Det betyr at i verste fall har det tatt minst 2,5 år for enkelte saker å bli ferdigbehandlet.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Årsaken til at saksbehandlingstiden har blitt så lang er at mange av våre mest erfarne saksbehandlere har sluttet tidligere enn ønskelig. I Bergen er de fleste saksbehandlerne nokså ferske, og det tar tid å lære komplisert juss og medisin. De nye har nødvendigvis måtte få enklere saker til å begynne med, og dermed har mange av våre eldste og også mest kompliserte saker dessverre blitt liggende.

– Hvilke type saker er det?

– Mange gjelder erstatningsutmåling, og en del er også siste rest av et vaksineprosjekt, der vi fikk svært mange klagesaker en periode. Derfor etablerte vi tidligere i år et restanseprosjekt, der målet var å saksbehandle spesielt erstatningsutmålingssakene og vaksinesakene som kom inn til oss før 2016. Dette er utfordrende, svarer Christiansen.

Stor økning av legemiddelsaker
Et annet område som skaper stor bekymring for Helseklage er legemiddelsakene. Antallet klagesaker på avslag om refusjon av medisinutlegg har økt med 36 prosent sammenlignet med innkomne saker til Helfo i fjor.

Ansvaret for behandling av klage- og ankesaker på avslag om individuell refusjon av legemidler som ikke er forhåndsgodkjent for blå resept, ble fra 1. januar i år overført fra Helfo til Helseklage.

Under ansvarsområdet ligger også søknader om stønad til legemidler kjøpt i utlandet.

På denne typen saker har Helseklage i dag en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 11 måneder.

– Ved utgangen av året vil den ha økt til cirka 12 måneder, og vil også øke noe de to første månedene neste år. Målet vårt er i løpet av 2018 å komme ned i cirka 10 måneders saksbehandlingstid, opplyser Christiansen.

Stort etterslep
Ifølge Helseklage forespeilet Helfo et omfang av klagesaker på mellom 500 og 700 år. Men fjoråret hadde det høyeste antallet klagesaker på legemiddelområdet noensinne, med 1109 saker.

Per 29. november har Helseklage mottatt hele 1056 saker, og prognosen for hele inneværende år er 1350 saker.

– Ved starten av året var behandlingen av saker som kom i fjor ikke ajour. Hittil i år har Helseklage behandlet 323 saker, og det er 1417 saker som så langt ligger i saksbehandlingsbunken. Dette er derfor det saksområdet vi er mest bekymret for, sier Christiansen.

Ansetter flere
Hun forteller at det nå ansettes syv nye saksbehandlere.

– Ved å øke ressursene, er målet å redusere risikoen for en ytterligere økning av saksbehandlingstiden, samt i neste omgang å få ned denne tiden. Dette kommer til å ta tid.

– Hvorfor har antallet saker økt så mye?

– Vi vet ikke hvorfor og har vært i dialog med Helfo om dette. De har heller ikke noe godt svar på dette, svarer Helseklage-direktøren.