Sekvensdata styrte behandlingen

ONKOLOGISK FORUM, HOLMENKOLLEN: – Vi har brukt sekvensdata for å styre behandlingen, sier Gunhild Mælandsmo, professor og forsker ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS).

På Onkologisk forum i Oslo delte hun nylig resultater fra studien «MetAction» (Actionable Targets in Cancer Metastasis). Studien er gjennomført på Akershus universitetssykehus (Ahus) og OUS, men har rekruttert 50 kreftpasienter fra hele landet.

Krevende infrastruktur
Ved å gjøre molekylære analyser av metastasene hos hver enkelt pasient, fikk pasientene tilbud om kreftmedisin forskerne mente var best egnet til å behandle svulsten. I første del av studien ble den nødvendige infrastrukturen etablert.

– I løpet av to uker ble vevsprøvene tatt, analysert og diskutert i en multidisiplinær gruppe med onkologer, patologer, bioinformatikere og molekylærbiologer for å komme frem til behandlingen, sier professor og medforsker Anne Hansen Ree, overlege ved Kreftavdelingen Ahus.

I del to av studien fant forskerne et behandlingsalternativ for 13 av 26 pasienter, som var mer enn de hadde regnet med. Alle studiedeltakerne hadde påvist sykdomsprogresjon på siste standardbehandling

Snudde forløpet
– For noen av pasientene snudde studiebehandlingen sykdomsforløpet ved endestadium kreft, sier Mælandsmo.

Forskerne mener resultatene er oppløftende.

– Bruk av sekvensdata til å bestemme behandlingsvalg, er absolutt mulig å implementere i spesialisthelsetjenesten. Vi har etablert en diagnostisk pipeline som vi vet fungerer, og mener dette bør tilbys selekterte pasientgrupper, sier Ree. 

Forskerne synes det er synd at metodikken foreløpig ikke videreføres.

– Enn så lenge er det ikke vilje og midler til å implementere dette i en diagnostisk rutine. Kostnadsanalyser viser at dette er dyrt, men samtidig sparer man penger på å ikke tilby dyre medikamenter blindt, påpeker Mælandsmo. 

Studien er finansiert av Forskningsrådet.