Retningslinjer skal sikre lik kvalitet og pasientsikkerhet

Innlegg: Svein Lie, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

I DAGENS MEDISIN (18/2017) kritiserer Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland og Thomas Mildestvedt våre nye retningslinjer for henholdsvis svangerskapsdiabetes og hjerte- og karsykdom.

Oppgaven med å utvikle normerende anbefalinger, er lovpålagt. Helsetjenestene må forholde seg til våre anbefalinger i sitt tjenestetilbud, og Helsetilsynet bruker dem for å vurdere om tjenestene er forsvarlige.

KVALITET. Vi lager anbefalinger på områder der det er stor variasjon eller et særlig ønske om å øke kvaliteten på tjenestetilbudet etter innspill fra tjenestene selv, brukerorgansiasjoner, Stortinget og regjeringen, eller ut ifra egne analyser av variasjon og kvalitet.

Vi har ulike grader av anbefalinger i vårt normerende innhold. Hvis noe er et lovkrav, eller det er helsefaglig uforsvarlig å gjøre noe annet, skal anbefalingen følges. Bør brukes for sterke anbefalinger, men kan brukes ved svake anbefalinger der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter. De som har «sørge for»-ansvaret i helsetjenesten, kan ta et valg om ikke å følge retningslinjer, men da må de begrunne hvorfor.

I arbeidet med en retningslinje må vi ta hensyn til mange elementer: Kunnskap, erfaringer, kostnad og nytte for samfunnet og for den enkelte. Knapphetsfaktorer i tjenestene, som for eksempel legenes kapasitet, er en av faktorene.

SVANGERSKAPSDIABETES. I den nye retningslinjen for svangerskapsdiabetes er den diagnostiske grensen lavere enn før, basert på dagens kunnskapsgrunnlag. De nye grenseverdiene for glukose gjør at flere enn før får diagnosen. Samtidig er verdiene høyere enn hos Verdens helseorganisasjon (WHO), slik at forekomsten i Norge blir lavere enn i landene som følger de diagnostiske grensene satt av WHO.

De nye testkriteriene og den diagnostiske grensen vil også bidra til at kvinner med risiko for fremtidig diabetes (type 2) følges opp, og at senere helseproblemer for mor og barn kan forebygges.

TIDLIG DØD. Hjerte- og karsykdommer står sammen med kreft, diabetes og kols for nær 80 prosent av for tidlig død i Norge.

Vi har revidert retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer, blant annet med en ny risikokalkulator som tar hensyn til de siste årenes endringer i risikofaktorer som for eksempel kolesterol, blodtrykk og røyking.

IKKE FLERE PASIENTER. Våre beregninger viser ikke at dette vil føre til flere pasienter, men det skal sikre at personer i risikogrupper får adekvat behandling, og at flest mulig hjerteinfarkt og hjerneslag kan forebygges.

En retningslinje er konklusjonen etter en lang prosess, der vi sammen med fagfolk går igjennom og drøfter eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis. Der må vi vurdere ulike faglige hensyn opp mot prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2017