Mener forslaget til universitetene fremstår «fullstendig useriøst»

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba Helsedirektoratet utrede mulige løsninger på autorisasjonsfloken for psykologistudentene som har gått i Ungarn ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest, fikk de norske universitetene som utdanner psykologer utredningsoppdraget.
Forslaget fra de norske universitetene, er et kurs på omtrent ett år for psykologene som allerede har jobbet på lisens, og en 2,5 år lang ekstrautdanning for de tidligere ELTE-studentene som ikke rakk å søke lisens før Helsedirektoratet la om sin godkjenningspraksis i 2016.

– Klarer ikke dokumentere
Alexander Hvaring, president i Psykologiforbundet og ELTE-utdannet er ikke imponert over utredningen som fagpanelet til de norske psykologiutdanningene har lagt frem.

– Halvannet år inn i saken har verken Helsedirektoratet eller fagpanelet klart å dokumentere hva de mener ELTE-psykologene faktisk mangler. Det eneste fagpanelet konkret peker på er klinisk nevropsykologi, men der har ELTE like mange forelesningstimer som, og langt større pensum enn, Universitetet i Oslo (UiO), fremholder Hvaring.

– Fullstendig useriøst
Hvaring reagerer på at universitetenes forslag er at de tidligere ELTE-studentene som ikke har fått innvilget lisens, skal tas opp til 2,5 års utdanning ved norsk psykologiutdanning.

– I 2014 vurderte UiO at 8 mnd. på lisens, inkludert to enkeltemner, var tilstrekkelig for å kompensere for manglene i ELTE-utdanningen. Siden den gang har utdanningen blitt mer klinisk. Uten å dokumentere konkrete mangler, konkluderer nå fagpanelet med at psykologene må gjennom 2,5 år med fulltidsstudier på profesjonsstudiet. Til den nette sum av 1 million kroner per hode skal man altså i 2,5 år repetere fag man allerede har hatt. Det fremstår fullstendig useriøst.

Reagerer på fremstilling
Han reagerer også på at dekan Bente Wold ved psykologiutdanningen i Bergen, som leder universitetenes utredning, fremstiller det som at ELTE-studentene ikke har en klinisk utdanning.
Wold har blant annet uttalt at ELTE-studentene med det nye forslaget vil få 1,5 år lengre utdanning enn de norske psykologistudentene med løsningen som universitetene har skissert, fordi «de har gått et studieløp uten klinisk trening».

– ELTE-utdanningen er en spesialisert grad i klinisk psykologi, og har flere hundre timer med ferdighetsopplæring, intern- og eksternpraksis integrert i studiet i form av rollespill, observasjon og direkte pasientkontakt. Ved uteksaminering har man gjennomført en teoretisk-praktisk opplæring i utredning, diagnostisering, behandling og forebygging av lidelser, samt i anvendelsen av diagnostiske instrumenter som brukes både i ungarsk og norsk helsevesen. Man kan gå rett inn som helsepersonell i det kliniske psykologyrket i Ungarn, og arbeide med utredning, diagnostisering og behandling av pasienter, sier Hvaring.

– Med visshet om dette fremstår det helt absurd når lederen av fagpanelet, som skal ha vurdert utdanningen i lang tid nå, uttaler at ELTE-psykologene ikke har «klinisk trening». Enten har direktoratet tilbakeholdt informasjon fra fagpanelet, eller så snakker Wold usant.

Har ikke konkludert
Helsedirektoratet har foreløpig ikke konkludert på om forslaget om at de tidligere ELTE-studentene som ikke har fått innvilget lisens skal tas opp ved de norske universitetene og sier at de vil konkludere i desember.
For de tidligere ELTE-studentene som allerede har jobbet på lisens og venter på autorisasjon, har de imidlertid landet et opplegg, og vil at lisenspsykologene skal gjennomføre et ett-årig kursprogram, mens de jobber under midlertidig lisens.

– De har gjennomført fire ganger så mye klinisk praksis som en profesjonsutdannet, og de har fått positive veiledningsattester fra norske psykologspesialister - de har dermed tilfredsstilt de opprinnelige kravene for å oppnå autorisasjon. Nå skal de altså tvinges gjennom enda et år på lisens i tillegg til et omfattende, kostbart og sannsynligvis direktivstridig regime av tester, kurs og vurderinger.

– Maktovergrep
– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av de 16, men etter 1,5 år med regelrett maktovergrep ville nok de fleste vært tilbøyelige til å gripe fatt i enhver mulighet for se enden av det.

– Vi regner med at Stortinget reagerer like sterkt som oss på forslaget, og vi håper på snarlig konklusjon fra ESA, sier Hvaring og viser til den pågående granskningen av norske myndigheters behandling av ELTE-studentene i det europeiske overvåkningsorganet ESA.

– ELTE har gjentatte ganger oppfordret Helsedirektoratet og fagpanelet til dialog for å sikre at vedtakene fattes på fullstendig informasjonsgrunnlag. De har sendt brev for å informere direktoratet om at de sitter på mangelfull informasjon, og de har til og med invitert direktoratet med fagpanelet til å besøke ELTE. Så langt har begge parter nektet å forholde seg til universitetets tilbud om bistand, påpeker Hvaring.