Frykter utdanning blir nedprioritert
– Vi er bekymret for at det i for stor grad blir opp til helseforetakets økonomi hvorvidt vi får en god utdanning, sier leger i spesialisering (LIS).
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
FLESLAND, BERGEN: Den gamle turnustjenesten er historie og erstattet med en ny modell for spesialistutdanning. Det første kullet med nyutdannede leger startet på LIS1 i høst, og 2019 skal de videre på del 2 og 3 av spesialistutdanningen.
Utdanningen skal baseres på nasjonale læringsmål, og myndighetene kaller det en kvalitets- og ansvarsreform. Den store endringen er at utdanningen skal baseres på læringsmål, og at tjenestetid ikke lenger er avgjørende for når man blir spesialist. Minstetiden er satt til 6,5 år.
– Med den nye ordningen tydeliggjør vi helsemyndighetene og virksomhetenes ansvar for utdanning. Målet er enda bedre kvalitet og mer effektive løp. Vi stiller strengere krav til dokumentasjon og oppfølging, og håper det gir grunnlag for et løft for hvordan sykehusene arbeider med utdanning, sier avdelingsdirektør Kristin Lossius i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
– Diffuse
Hun var en av foredragsholderne da om lag 240 helseaktører nylig var samlet i Bergen for å diskutere den nye spesialistutdanningen. Yngre Legers forening (Ylf) er ikke overbevist om at den nye utdanningen vil føre til økt kvalitet. Legeforeningen har protestert på det foreningen mener er uspesifikke kompetansekrav i læringsmålene for del 1.
– Læringsmålene for del 1 ble for diffuse og er nå heldigvis i en prosess for å endres. Etter at faggruppen laget forslag til læringsmål, foretok Helsedirektoratet endringer uten adekvate faglige innspill. Det er viktig at det samme ikke skjer for LIS2 og 3, sier Kristin Kornelia Utne, lege i spesialisering, nestleder i Ylf og foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold.
Vi møter henne sammen med flere LIS-kolleger i Bergen.
– Dette er utrolig viktig for oss som skal stå alene som spesialister om noen år og ha ansvar for pasienter og pårørende. Jeg unner ingen å få et godkjenningsstempel som spesialist uten at man er trygg i jobben, sier Utne.
RHF bekrefter kurs
Legeforeningen kjemper for at prosedyrekrav og obligatoriske kurs må beholdes. Styringsgruppeleder Svein Tore Valsø i RHF-enes LIS-prosjekt bekreftet nylig i et brev til HOD at kursene vil bestå i den nye modellen for LIS-utdanningen.
– Vi er glade for at obligatoriske kurs vil bli videreført, men det må forskriftsfestes. Hvis vi ikke forskriftsfester, er det fare for at det blir forskjeller fra sykehus til sykehus, sier legepresident Marit Hermansen.
– Vi betviler ikke at intensjonene er gode, men frykter at det i for stor grad blir opp til helseforetakets økonomi hvorvidt vi får en god utdanning. Det snakkes allerede om å erstatte kurs med e-læringskurs. Vi mener det er en egenverdi å utveksle erfaringer med kolleger på faglige samlinger, sier Utne.
Etterlyser midler
Ylf mener videre at prosedyrekrav er et godt virkemiddel for å sikre en felles, nasjonal utdanning.
– Det snakkes om at lange prosedyrelister er utfordrende, men det er alvorlig å være spesialist. Vi bruker prosedyrelistene i dag som et argument for å få nok operasjonstid i en presset klinisk hverdag med fokus på rask produksjon.
Hun er kritisk til at utdanningsreformen skal løses uten tilføring av midler.
– Man innfører en stor reform som koster flere legeårsverk i veiledning, uten at det tilføres midler i en allerede presset sykehushverdag. Vi er redd for at sykehusene vil se på hvilke minimumskrav som må til for å bli spesialist. Når man innfører læringsmål uten obligatoriske prosedyrer, frykter vi at det vil medføre variasjon i kvaliteten på spesialistene, sier Utne.
Møtes i desember
Helsedirektoratet har foreløpig ikke gjort endringer i læringsmålene i del 1, men har avtalt et møte med Legeforeningen og de regionale helseforetakene i desember, hvor de håper å komme til enighet.
– Vi har en god dialog og det er viktig at vi får på plass dette før neste kull starter, sier Hermansen.
Helsedirektoratet sier det er takknemlig for Legeforeningens forslag til endringer, men kan ikke love at endringene er på plass i tide til neste kull.
– Det kommer an på hvor store endringer vi blir enige om. Hvis det blir store endringer, må forskriften ut på høring, og det vil ta lengre tid, sier divisjonsdirektør Karin Straume i Helsedirektoratet.